Å vandre med den usynlige Gud – 11. august

(232)”Hvor stor din godhet er, som du har spart til dem som frykter deg! Rett foran mennesker har du vist din godhet mot dem som søker tilflukt hos deg.” Sal 31, 20. Eng: ”Du skal skjule dem i hemmelighet i Din nærhet for menneskets stolthet og hovmod.” rett

(232)Selv om Guds Ord blir så lite praktisert, er dette likevel det eneste hjelpemidlet til helbredelse av individuelle og nasjonale lidelser. Mennesker kan ikke bøye sine knær på gatene og torgene for å sende sine bønner opp til Gud, men glem aldri at hvor du enn befinner deg, der er det en Gud du kan henvende deg til så du kan få visdom. ”Se, jeg har satt foran deg en åpnet dør, som ingen kan stenge. For du har liten kraft, og du har holdt fast ved mitt ord og ikke fornektet mitt navn.” Åp 3, 8. rett

(232) Enok vandrede med den usynlige Gud. På de travleste stedene var Gud med ham. La alle som følger sannheten i enkelhet og kjærlighet, huske dette. De som har mest å gjøre, har størst behov for alltid å ha Gud i tanke. Når fristeren presser sine bedrag inn på dem, kan de, hvis de innordner seg under et ”så sier Herren”, bli dratt inn i Den Høyestes hemmelige skjul. Hans løfter vil være deres sikkerhetsvakt. Midt i all forvirringen og forretningsjaget vil de finne et stille hvilested. rett

(232) Ta Gud med alle steder. Døren står åpen for enhver sønn og datter av Gud. Herren er ikke langt borte fra dem som søker ham. Årsaken til at så mange er overlatt til seg selv på fristelsenes jaktmarker, er at de ikke har ”satt Herren foran seg” til enhver tid. Det er på de steder hvor du tenker minst på Gud at du trenger å ha livets lampe med deg. Hvis Gud er ute av syne, hvis din tro og ditt samvær med Gud ikke er ajourført, er du virkelig i fare. Du vil ikke ha noen viljestyrke. rett

(232) Gud er vår hjelper og vårt forsvar. Gud har sørget for at ingen som stoler på ham, skal bli overvunnet av fristelse. Kristus er like mye til stede hos sine troende når de er tvunget til på et eller annet felt å assosiere seg med verden som når de møter frem i hans hus for å tilbe ham. Tenk på disse ordene: ”Men det er noen få navn i Sardes som ikke har skitnet til klærne sine. De skal gå med meg i hvite klær, for de er verdige til det.” Åp 3, 4-5. Manuskript 97, 11. august 1898. ”Nødvendigheten av å vandre tett sammen med Gud.” rett

neste kapitel