Denne dag med Gud. kapitel 230. Fra side 233.     Fra side 233 i den engelske utgave.tilbake

Se Hen Til Lyset. – 12. august.

”Vær glade i håpet, tålmodige i trengselen, vedholdende i bønnen.” (Rom. 12, 12)

Gud forlanger av oss, at vi til enhver tid praktiserer inderlig fromhet i alt og under alle omstendigheter i harmoni med Jesus Kristus. Søk å arbeide i Hans kamprekker for det er frukten av sann gudsfrykt. Vinn sjeler for Jesus.

Hvis du tillater deg å klage og syte over tap som du har lidd uten at du har kunnet hindre det, ting som det ikke har stått i din makt å forandre eller endre, risikerer du å forsømme de nære plikter, som nu ligger direkte på din vei. Se hen til Jesus, som er Begynnelsen og Fullenderen av din tro. Vend din oppmerksomhet bort fra de emner, som gjør deg nedtrykt og deprimert, for da blir du en agent i fiendens hender og sprer dysterhet og mørke, og du vil gjøre atmosfæren, som omgir din sjel mørk og frastøtende. Selv om alvorlige lidelser skulle nå deg, er det din sak å se opp, og se lyset i Jesus.

Hvis du helt utelukkende er opptatt med dine egne sorger og ditt eget mørke, idet du tenker, at Gud har handlet hardt mot deg, er din religion ikke oppløftende men nedtrykkende. Du blir en mørkets skygge, hard og klagende, når du sperrer deg selv inne i dine egne sorger. Sister McCalpin var til stede og hun gjorde dette.

Hun hadde mistet sin sønn, som ikke var forberedt på å dø. Hun talte med andre på det sosiale møte. Å, hennes hjerte var så tungt og bedrøvet, men hun sa, at hun fant trøst i de ord, som søster White talte. Vi hadde et fint givende sosialt møte, da denne prøvede søster talte til meg om hennes sønn, som de hadde begravd noen få uker tidligere og som døde uten håp, og hun fortalte videre om sorgen og fortvilelsen, hun hadde følt. Jeg bad henne inntrengende å slutte med å klage over den døde, som det ikke nyttet å sørge over; at hun som mor i stedet viselig og barmhjertig skulle ta vare på sine levende barn, og at hun ikke hadde et øyeblikk å spille til unyttig klage, men at hun skulle binde opp om sitt sinns lender og ta fatt på arbeidet med å føre sine barn til Jesus og overgi seg selv til Kristus, så hun kunne vokse i nåde og kunnskap om Kristus. Ved å slutte seg til Kristi kamptropper, ville hun aldri bli kall, men hun ville bli inkludert med Frelseren i alle Hans planer. – Manuskript 83. – 12. august 1893. Dagbok.

neste kapitel