Se hen til lyset – 12. august

(233)”Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.” Rom 12, 12. rett

(233) Gud forlanger av oss at vi til enhver tid praktiserer inderlig gudsfrykt i alt og er i harmoni med Jesus Kristus under alle forhold. Gjør alt for å arbeide i hans hær, for det er frukten av sann tro. Vinn mennesker for Jesus. rett

(233) Hvis du tillater deg å klage og syte over tap som du har lidd uten at du har kunnet hindre det eller over ting som det ikke har stått i din makt å forandre eller endre, risikerer du å forsømme de nære pliktene som ligger direkte i din vei. Se hen til Jesus som er begynnelsen og fullenderen av din tro. Vend din oppmerksomhet bort fra ting som gjør deg nedtrykt og deprimert. Ellers blir du en agent i fiendens hender og sprer dysterhet og mørke, og du vil gjøre atmosfæren rundt deg mørk og frastøtende. Selv om alvorlige lidelser skulle ramme deg, er det din oppgave å se opp og se lyset i Jesus. rett

(233) Hvis du utelukkende er opptatt av dine egne sorger og ditt eget mørke og tenker at Gud har handlet hardt mot deg, er din religion ikke oppbyggelig, men deprimerende. Du blir en mørkets skygge, hard og klagende, når du sperrer deg selv inne i dine egne sorger. Søster McCalpin var til stede, og hun gjorde nettopp dette. Hun hadde mistet sin sønn som ikke var forberedt til å dø. Hun snakket med andre om det på møtet. - Å, hennes hjerte var så tungt og bedrøvet, men hun sa at hun fant trøst i søster Whites ord. Vi hadde et fint og givende møte. Da denne prøvede søster fortalte meg om sønnen som de hadde begravd noen få uker tidligere og som døde uten håp, fortalte hun også om sorgen og fortvilelsen hun hadde følt. Jeg ba henne inntrengende om å slutte å klage over den døde som det ikke nyttet å sørge over. Jeg sa at som mor skulle hun i stedet på en klok og barmhjertig måte ta vare på sine levende barn, og at hun ikke hadde et øyeblikk å sløse bort på unyttig klage. Hun burde se framover og sette alt inn på å føre sine andre barn til Jesus og overgi seg selv til Kristus slik at hun kunne vokse i nåde og kunnskap om Kristus. Ved å slutte seg til Kristi kamptropper ville hun aldri bli kald, men hun ville bli inkludert med Frelseren i alle hans planer. Manuskript 83, 12. august 1893. Dagbok. rett

(233)Sister McCalpin var til stede og hun gjorde dette.
Hun hadde mistet sin sønn som ikke var forberedt på å dø. Hun talte med andre på det sosiale møte. Å, hennes hjerte var så tungt og bedrøvet, men hun sa, at hun fant trøst i de ord, som søster White hadde talt. Vi hadde et fint givende sosialt møte, da denne prøvede søster talte til meg om hennes sønn, som de hadde begravd noen få uker tidligere og som døde uten håp, og hun fortalte videre om sorgen og fortvilelsen, hun hadde følt. Jeg bad henne inntrengende om å slutte med å klage over den døde, som det ikke nyttet å sørge over; at hun som mor i stedet, viselig og barmhjertig, skulle ta vare på sine levende barn og at hun ikke hadde et øyeblikk å spille til unyttig klage, i stedet skulle hun binde opp om sitt sinns lender og ta fatt på arbeidet med å føre sine andre barn til Jesus og overgi seg selv til Kristus, så hun kunne vokse i nåde og kunnskap om Kristus. Ved å slutte seg til Kristi kamptropper ville hun aldri bli kald, men hun ville bli inkludert med Frelseren i alle Hans planer. Manuskript 83. – 12. august 1893. - Dagbok. rett

neste kapitel