Denne dag med Gud. kapitel 232. Fra side 235.     Fra side 235 i den engelske utgave.tilbake

Noas Dager og Vår Tid. – 14. august.

”Ved tro bygget Noa, varslet av Gud om det som ennå ikke var sett, i hellig frykt en ark til frelse for sitt hus; ved den fordømte Han verden og ble arving til rettferdigheten av tro.” (Hebr. 11, 7)

Noas` utholdende tro kombinert med hans utrettelige arbeid fordømte verden. Han ikke blott forkynte den nærværende sannhet på den tid, men han levde ut enhver preken. Hvis han aldri hadde løftet sin stemme til advarsel, ville hans gjerninger, hans hellige karakter blant de korrupte og gudløse, ikke vært fordømmende prekener for de ugudelige og tøylesløse i den tidsalder. Han viste en Kristuslignende tålmodighet og ydmyket seg under utfordrende fornærmelser, spott og hån. Hans stemme ble ofte hørt i bønn til Gud, han bad om Guds makt og hjelp til å holde alle Hans bud. Dette var en kraftfull fordømmelse av de vantro.

Men tiden kom, da Noas` siste advarsel blir gitt til den skyldige slekt. Han tilbyr dem ennå engang å ta advarselsbudskapet på alvor og søke tilflukt i arken. Han strekker ut sine hender og bønnfaller dem med en stemme full av sympati. Med skjelvende lepper og tårefylte øyne, forteller han dem, at hans arbeid er fullført, men den høyrøstede, grove hån, spotten og fornærmelsene blir enn mer besluttsomt dynget over Noa. - Entusiast, fanatiker, tossehode er ordene, som når hans ører. Han sier farvel til alle, han og hans familie går inn i arken, og Gud lukker døren. Den dør som låste Noa inn, lukket verden ute. Det var en lukket dør på Noas tid, Og Herren stengte ham inne. Inntil da hadde Gud åpnet en dør, gjennom hvilken innbyggerne i den gamle verden kunne finne ly, hvis de trodde budskapet, som Gud sendte dem. Men den dør ble nå stengt, og intet menneske kunne åpne den. Nådetiden var til ende.

Guds lange overbærenhet var slutt, tallene i Guds regnskapsbøker hadde hopet seg opp, de urettferdiges beger var fylt opp. Barmhjertigheten hørte opp og rettferdigheten tok frem hevnens sverd.

Det endte med en lukket dør på Noas tid. Da Sodoma ble ødelagt, endte alt opp med en lukket dør for de vantro, men det var en åpen dør for Lot. Innbyggerne i Tyrus sto også foran en stengt dør og det gjorde Jerusalems innbyggere også… døren var stengt for de vantro, men den sto åpen for de ydmyke, de troende, de som adlød Gud. Således vil det også være ved tidenes ende. – Manuskript 17. – 14. august 1885, ”Shipboard Meditations.”

neste kapitel