Denne dag med Gud. kapitel 235. Fra side 238.     Fra side 238 i den engelske utgave.tilbake

Oppelsk en Lykkelig Ånd. – 17. august.

”For det tykkes meg, at Gud har vist oss apostler frem som de ringeste, som dødsdømte; for et skuespill er vi blitt for verden, både for engler og mennesker.” (1. Kor. 4, 9)

Herren er god, og burde prises rikelig. La oss lære å prise Ham med våre stemmer og forstå, at vi til enhver tid er i utsøkt selskap – tenk hvor stort, vi er i følge med Gud og med Hans sønn, Jesus. Vi er et skuespill for de ufalne verdener, for englene og for våre medmennesker. En forståelse av dette vil lede oss til å gå frem på den vei, som Herren viser oss, med et fast, velforsvart hjerte.

La oss våke i bønn! Dette vil hjelpe oss til å bli klar over, at vi til enhver tid må være under Kristi kontroll, vår guddommelige Leder. Han utstyrer oss med en stødig ånd, med ydmyke Kristuslignende impulser og med sund dømmekraft, idet Han gir oss evne til å tenke klart og likevel vennlig. Tiden er i det hele tatt alt for kort til, at vi skal gjøre oss selv ulykkelige. La oss, min kjære bror og søster, fremelske den lykkelige ånd, fordi vi vet, at vi har en Frelser, som elsker oss, og som vil velsigne oss, hvis vi vil byde Hans nærvær velkommen i våre hjerter.

Vi har ikke råd til å bruke talens talent på en måte som ikke vil gagne noen. Guds Ord regulerer kilden til våre følelser og handlinger overfor hverandre, hjertets tilstand regulerer prinsippene for det indre liv. Rene, uforfalskede prinsipper vil tilskynde til rette ord og gjerninger. Våre talenter må tilta, ellers vil de avta.

Vi må bli Kristi små barn, lære av Ham. Vi må tro fullt og fast og praktisere den sannhet, vi bekjenner oss til – at tidens ende er kommet. Ethvert øyeblikk må vi være forberedt på å bli vitne til utfoldelsen av vidunderlige hendelser. Hver dag skal vi innvie våre liv på ny til Herrens tjeneste, og åpne våre hjerters dører for å byde Den Himmelske Gjest velkommen og motta Hans kjærlighet.

I løpet av natten har jeg bedt meget om en større fylde av min Frelsers kjærlighet. Skjønt jeg aldri mister Hans kjærlighet i mitt hjerte, ønsker jeg ikke desto mindre meget sterkt, at den vil vokse seg større og større, inntil man kan si om meg: ”Og dere er fylt i Ham, som er hodet for all makt og myndighet.” (Kol. 2, 10)

La oss alltid tale oppmuntrende ord, aldri tillate et vredt ord å falle fra våre lepper; for slikt ord kan ramme en stakkars sjel, som kjemper for å motta den livgivende atmosfære fra himmelen. – Brev 185. – 17. august 1903. Til Elder and Mrs. S. N. Haskell.

neste kapitel