Gjennom naturen til naturens Gud – 20. august

(241)”Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt! Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag.” 1 Mos 1, 31. rett

(241) Gud taler til oss i naturen. Det er hans stemme vi hører når vi stirrer på skjønnheten og rikdommen i naturens verden. Vi ser hans herlighet i de vakre tingene hendene hans har formet. Hans skaperverk ligger åpent for oss. Gud har gitt oss disse tingene for at vi kan lære av ham når vi ser hans håndverk. rett

(241) Gud har gitt oss dyrebare ting som et uttrykk for sin kjærlighet. Herren elsker det vakre, og for å glede og tilfredsstille oss har han spredt naturens skjønnheter ut foran oss, akkurat som en jordisk far eller mor forsøker å plassere pene ting foran barna de elsker. Det behager alltid Herren å se oss lykkelige. Selv om denne jorda er full av synd og mangler, har Herren likevel ødslet rundhåndet med ting som både er nyttige og vakre. Blomstenes praktfulle fargenyanser forteller oss om hans hensynsfulle ømhet og kjærlighet. De har sitt eget språk og minner oss om Giveren. rett

(241) Gjennom naturen kan vi se opp til naturens Gud. I de staute og imponerende trærne, i buskene og i blomstene åpenbarer Gud sin karakter. Han kan sammenliknes med de flotteste liljer, roser og nelliker. Jeg elsker å betrakte Guds gaver i naturen, for Gud innpoder sin karakter i dem. I kjærlighet til oss har han gitt dem til oss, og hans hensikt er at vi skal ha glede av dem. Derfor, la oss ikke tilbe de vakre tingene i naturen, men la oss se opp gjennom dem til naturens Gud og bli ledet til å tilbe Giveren. La disse kjærlighetstjenerne få oppfylle Guds hensikt: å dra våre hjerter til ham så vi kan fylles med hans karakters skjønnhet og beundre hans godhet, hans medfølelse og hans uutsigelige kjærlighet. rett

(241) Gud er god og skal prises til overmål. Han har utøst sin barmhjertighet over oss uten begrensning. Han har omgitt oss med tegn på sin kjærlighet. Hedningene kan rase og forestille seg tomme ting, men Herren er uforanderlig. Han har skapt styrken i de evige klippene så de kan bli et trygt tilfluktssted for hans folk. Han har forberedt fjellene og hulene til sine undertrykte og forfulgte barn. Vi kan synge: ”Gud er vår tilflukt og styrke i prøvens tid.” Han som skapte de tårnhøye fjellene og de evige høydene – ham kan vi se hen til. Manuskript 100, 20. august 1898. ”Gjennom naturen til naturens Gud.” rett

neste kapitel