Denne dag med Gud. kapitel 246. Fra side 249.     Fra side 249 i den engelske utgave.tilbake

Å Etterligne Kristi Metoder. – 28. august.

”Og da Jesus hørte det, sa Han til dem: De friske trenger ikke til lege, men de som har det ondt; jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men for å kalle syndere.” (Markus 2, 17)

Ingen lærer har noensinne vist en så iøynefallende ære til mennesker som vår Herre og Mester gjorde. Han var kjent for å være ”venn med tollere og syndere.” Han blandet Seg med alle klasser i samfunnet, for at alle skulle få del i de velsignelser, Han var kommet for å gi. Han ble funnet i synagogen og på markedet. Han delte det sosiale liv med Sine landsmenn, og med Sitt nærvær gledet han alle de hjem, som inviterte Ham. Men han tvang Seg aldri innpå uten invitasjon.

Han var beskjeftiget med å lindre enhver form for menneskelig elendighet, som Han fikk kunnskap om av mennesker, som kom i tro for å finne lindring. Men Han brukte ikke helbredende kraft uten omtanke. Han helbredet ikke dem, som viste en uavhengig og selvisk eksklusiv holdning, som ikke ønsket å gi uttrykk for sine sorger eller be om den hjelp de så sårt trengte. Alle som oppsøkte Ham i tro, var Han parat og villig til å helbrede. Sorg flyktet ved Hans nærvær; urett og undertrykking forsvant under Hans irettesettelser; og døden, den grusomme ødelegger av vår syndsbelastede rase, adlød Hans ordrer.

I alle tidsaldrer siden Kristus var blant mennesker, har det vært noen som, mens de bekjente seg til å være kristne, har fulgt en kurs med klikkesystem eller fariseisk overopphøyelse. Men de har ikke vært til velsignelse for deres medmennesker. Heller ikke har de funnet noen unnskyldning i Kristi liv for denne selvrettferdige fanatisme; for Hans karakter var helt annerledes og Han gjorde vel. Han ville ha blitt utvist av enhver klosterorden på denne jord for å ha overtrådt deres foreskrevne regler. I enhver kirke, menighet og ethvert samfunn kan man finne planleggere, som ville ha bebreidet Ham Hans liberale barmhjertighet.

De, som Gud har betrodd Sin sannhet, må innrette sitt samkvem med verden ved å sikre seg en rolig, hellig fred så vel som en hellig og en ytterst grundig kunnskap om, hvorledes man skal behandle mennesker med fordommer, der de er, og formidle til dem lyset, gleden og freden som fås ved å akseptere Guds sannhet. - De burde benytte seg av eksemplet fra Kristi inspirerende, autorative og sosiale liv. De bør fremelske den samme godgjørende ånd som Han hadde og må underordne seg de samme vidtfavnende aksjonsplaner som Han hadde ved å komme mennesker i møte der, de er. - Brev 2. – 28. august 1878. – til ”Kjære brødre (i Schweits).”

neste kapitel