Denne dag med Gud. kapitel 248. Fra side 251.     Fra side 251 i den engelske utgave.tilbake

Ekte Helligelse. – 30. august.

”Og Han sa til alle: Vil noen komme etter Meg, da må han fornekte seg selv, og hver dag ta sitt kors opp og følge Meg.” (Luk. 9, 23)

Mandagens morgenmøte startet kl. halv seks i teltet. Jeg talte i cirka 30 minutter om nødvendigheten av å være økonomisk med henblikk på klær og bruk av midler. Det er fare for å bli tankeløs og likegyldig med Herrens midler. Unge predikanter som deltar i teltarbeide bør være forsiktige med å skape høye utgifter. Virksomhetens behov er mange, etterhånden som teltene inntar nye felter og etterhånden som misjonsarbeidet utvites. Denne sak trenger den strammeste økonomi, uten gjerrighet.

Vårt morgenmøte ble holdt i teltet. Jeg talte igjen i omkring 30 minutter om ekte helliggjørelse, som ikke er noe mindre enn daglig å dø fra selvet og daglig å føye seg etter Guds vilje. Pauli helligelse var en daglig kamp mot selvet. Han sa: ”Jeg dør daglig” (1. Kor. 15, 31). Hans vilje og ønsker var i daglig konflikt med plikten og Guds vilje. I stedet for å følge sin tilbøyelighet, fulgte han Guds vilje, hvor ubehagelig og korsfestende det enn kunne være for hans natur. Årsaken til at mange i denne tid ikke gjør større fremskritt i deres guddommelige liv, er fordi de oppfatter og mener, at det de selv ønsker er akkurat det samme som Gud ønsker. De gjør akkurat det, de selv ønsker og smigrer seg selv med, at de retter seg etter Guds vilje. De behager seg selv i alle ting og har ingen kamp mot selvet.

Mange kjemper vel i starten mot selviske ønsker om fornøyelser og mot latskap. De er alvorlige og ærlige, men blir trette av langvarig anstrengelse for å dø daglig og uavlatelig kamp mot Satans motarbeidende fristelser, og latskap synes derfor å være tiltrekkende, døden er for avskrekkende, så de lukker de søvntunge øyenlokk og faller for fristelsen i stedet for å motstå den. Moteriktige synder, formastelse (hofferdighet), synes ikke å være så veldig avskrekkende.

Det finnes ingen kompromisser i Guds Ord for dem som tilpasser seg verden. Guds sønn har vist, at Han kan dra alle mennesker til Seg, men Han kom ikke for å lulle verden i søvn, ikke for å sende fred, men sverd. Kristi etterfølgere må vandre i Hans herlige eksempel, og hvilket offer vi enn må bringe, om det dreier seg om å ofre bekvemmelighet eller selvisk tilfredsstillelse, om det gjelder arbeid eller lidelser, skal vi likevel fortsette den konstante kamp mot selvet og opphøye evangeliets standard. - Brev 49a. – 30. august 1878.

neste kapitel