Denne dag med Gud. kapitel 253. Fra side 256.     Fra side 256 i den engelske utgave.tilbake

Usette Styrker i Konflikt. – 4. september.

”Dere har Djevelen til far, og dere vil gjøre deres Fars lyster; han var en manndreper fra begynnelsen og står ikke i sannheten; for sannhet er ikke i ham. Når han taler løgn, taler han av sitt eget, for han er en løgner og løgnens far.” (Joh. 8, 44)

Vi bør alle forstå, at det finnes en fallen engel, som engang sto rangert til æresposisjonen nest etter Kristus i den himmelske hærskare. Hans virksomhet som forfører ble utført i så stor hemmelighet, at englene i mindre fremskutte stillinger antok, at han var Himmelens regent. Satan fremstilte saken som om alle gale antakelser, som eksisterte i himmelen opprinnelig kom fra englene, men fakta var, at han selv hadde kommet med antydninger, som englene aldri ville ha drøftet, om han ikke hadde vakt deres forestillinger om dem. Med stor kunstferdighet presenterte han disse ting for Gud, som om de kom fra englene, mens virkeligheten var, at de opprinnelig alle kom fra ham selv.

Fordi han ikke var i stand til å liste seg inn på Kristus med sine fristelser, besluttet han å undergrave Ham med falske Påstander og beretninger. Resultatet ble en kamp i himmelen og Satan ble kastet ut. Han ble Kristi mest dødelige fiende. Hans konstante mål var på alle mulige måter å motarbeide Kristi store verk for å frelse sjeler.

Kristus hadde arbeidet i de himmelske rådssaler for å overbevise Satan om hans forferdelige feiltakelse, inntil Den Onde og hans sympatisører ble funnet i åpent opprør mot Gud Selv. Så erklærte han sin rett til å innta en stilling over Kristus som en skjermende Kjerub. Utelukket fra Himmelen kom han til denne jord med en fast beslutning om å motarbeide Kristus. - Det er ingen fare for, at han kan miste de engler, som han forførte. Han har dem under sin fane, vervet til å kjempe mot Guds Sønn.

Da Jesus kom til denne verden, var Satan stadig på spor etter Ham, idet han anstrengte seg for å gjøre Hans arbeid til ingen nytte. Når Kristus helbredet de syke og de plagede, var Satan til stede i nærheten, idet han forsøkte å gjøre arbeidet for å frelse sjeler så vanskelig som mulig.

Når sjeler, som var overbeviste og klar over deres fare, begynte å spørre: ”Hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?” var Satan til stede for å forvirre prestenes og regentenes sinn til å motstå Frelserens verk og stoppe Hans framferd. Men Kristus beviste Seg alltid å være Satans overmann. Idet han irettesatte Satans hjelpere, satte Han de stakkers sjeler fri, de, som var bunnet med Satans lenker, og Han bød dem å gå, - fritt. – Brev 292. - 4. september 1906. – Til Dr. og Mrs. D. H. Kress, ved Sydney Sanitarium, Australia.

neste kapitel