Hold kjølen i likevekt - 11. september

(263)”Men nå har Gud gitt hver enkelt lem sin plass på kroppen slik han ville det. Hvis det hele var én kroppsdel, hvor ble det da av kroppen? Men nå er det mange kroppsdeler, men bare én kropp. Øyet kan ikke si til hånden: ´Jeg trenger deg ikke`, eller hodet til føttene: ´Jeg har ikke bruk for dere`.” 1 Kor 12, 18-21. rett

(263)Vi former karakterer for himmelen. Ingen karakter kan bli fullkommen uten prøver og lidelse. Vi må testes, vi skal prøves. Kristus gjennomgikk karaktertesten til beste for oss, så at vi også kan gjennomgå denne test ved hjelp av guddommelig styrke, som Han har tilveiebrakt for oss. Kristus er vårt eksempel i tålmodighet, i overbærenhet, i ydmykhet og saktmodighet. Han var forskjellig fra og i kamp med hele den ugudelige verden, likevel ga Han ikke plass til lidenskap og vold verken i ord eller handlinger, men Han mottok skammelige skjellsord som lønn for gode gjerninger. Han ble plaget, Han ble forkastet og foraktet, dog gjengjeldte Han det ikke. Han eide selvkontroll, verdighet og majestet. Han led stille og besvarte ukvemsord med medfølelse, barmhjertighet og kjærlighet. rett

(263)Etterlign din Frelser i disse ting. Bli ikke opprørt når ting går galt. La ikke selvet komme til syne, mist ikke din selvkontroll, fordi du forestiller deg, at ting ikke fungerer, som de skulle. Fordi andre gjør feil gir det ikke deg noen unnskyldning for også å gjøre feil. To feil sammenlagt gir ikke een riktig handling. Du må vinne flere seire for å seire som Kristus seiret. rett

(263)Kristus klaget aldri, var aldri utilfreds, uttrykte aldri utilfredshet, ubehag eller sinne. Han var aldri motløs, mismodig, ertelysten, plagsom eller irriterende. Han var tålmodig, rolig og selvkontrollert under de mest nervepirrende og prøvende omstendigheter. Alle hans arbeider ble utført med en stille og avslappet, naturlig verdighet, uten hensyn til oppstyret omkring Ham. Bifall påvirket Ham ikke. Han fryktet ikke Sine fienders trusler. Han beveget Seg midt i en spenningens, voldens og kriminalitetens verden, som solen beveger seg over skyene. Menneskelige lidenskaper, bevegelser og prøver var under Hans kontroll. Han svevde som solen over dem alle. Likevel stillet Han Seg ikke likegyldig til andre menneskers smerter. Hans hjerte var alltid like berørt av Sine Brødres lidelser og nødvendige behov som var Han selv i deres situasjon. Han hadde en avslappet, naturlig indre glede, en fred, en tydelig, stille sinnsro. Hans vilje var alltid ett med Faderens vilje. Skje ikke Min vilje men Din lød det fra Hans bleke og skjelvende lepper. Brev 51a. – 11. september 1874. – til Edson og Emma White. rett

neste kapitel