Vokt dine ord – 13. september

(265)”Det står skrevet – Det står også skrevet – For det står skrevet.” Matt 4, 4-10. rett

(265)Noen som tidligere har vært æret av Gud er blitt bergtatt av fiendens bedrag. De er blitt advart om, at de er i fare, men de har nektet å lytte til de advarsler som er blitt sendt dem, derfor er de blitt mer og mer bergtatt, inntil de til slutt finnes der, hvor de kjemper mot Herren og imot Hans arbeidere. rett

(265)De som står på den evige sannhets klippe vil av og til møte slik opposisjon, og det vil kreve meget besluttsom handling. I slike situasjoner bør ethvert ord være nøye overveid, for at du ikke skal skade de sjeler, du ønsker å hjelpe. Behersk din tunge som med et bissel. Husk, at Herren ikke har gitt deg til oppgave å dømme dine brødre. rett

(265)Saml fra Guds Ord all den trøst og oppmuntring som det er mulig å samle, og presenter dette for sjeler som kjemper med forvirring og vanskeligheter. Men fremfør aldri en spottende anklage mot dem, som er bedratt. rett

(265)Da Kristus møtte fienden i ørkenen var Hans svar på Satans onde hentydninger: ”Det står skrevet.” Da Satan formastet seg til å gjøre krav på eierskapet til hele verden og befalte Jesus å tilbe ham som Gud, svarte Jesus, som med et ord kunne ha tilkalt legioner av engler til Sin assistanse, ganske enkelt: ”Vik bak Meg Satan: for det er skrevet, du skal tilbe Herren Din Gud, og Ham alene skal du tjene” (Matt. 4, 10) Intensiteten av denne konflikten forstår vi bare delvis. Det så ut som om Frelseren ville dø på slagmarken, men Han motsto den listige fiende. Hans ord var så omhyggelig valgt og var så skarpe som et tveegget sverd, at Satan ble grundig slått. Satan ble klar over, at Livets Prins ikke kunne forføres av noe villedende resonnement. rett

(265)Vi befinner oss nå på slagmarken. rett

(265)La Guds Ord være vårt studium. rett

(265)Så mange som tror på Ham gir Kristus kraft til å bli Guds Sønner og døtre. De som er utvalgt på denne måte til medlemmer av den kongelige familie, vil leve for Ham som er forsoningen for deres synder. Mens de følger Ham for å lære sannheten å kjenne, blir deres føtter satt på den sikre grunnvoll. Verken flod eller storm kan feie bort deres grunnvoll. Brev 289. – 13. september 1905. – til ”Mine brødre i prestetjenesten.” rett

neste kapitel