Hvis Judas hadde angret - 15. september

(267)”Jeg taler ikke om dere alle, for jeg vet hvem jeg har utvalgt. Men dette ordet i Skriften må bli oppfylt: Den som spiser mitt brød, løfter hælen mot meg.” Joh 13, 18. rett

(267)Det sto i Kristi makt å befri Seg selv. Da Han uttalte ordene (i Gethsemane Hage): ”Jeg er Den”, samledes englene øyeblikkelig omkring Ham og menneskene fikk alle de bevis som de kunne eller ville ha: at Kristus var Guds kraft. Da den morderiske flokk som var sendt ut for å finne Ham snappet etter luft som for å holde seg oppe likevel falt tungt til jorden, ville det ha vært en lett sak for Kristus å ha holdt dem hjelpeløse og nesegrus utstrakte på jorden, mens Han forsvant midt iblant dem, uskadd. Ved å la Sin herlighet og stråleglans lyne frem kunne Han ha utslettet dem. Judas forventet dette, for Kristus hadde unnsluppet mange ganger. rett

(267)Det er ikke et under, at Judas likevel på det tidspunkt ville fortsette med sitt hat og sin plan til det siste. - Hvis han på dette tidspunkt hadde angret, hvis han hadde bekjent i dette siste øyeblikk, hvis hans bedragerhjerte hadde gitt seg, ville han ha blitt benådet. - Men satanisk motstand øker i samme grad som det lys som blir gitt og motstått. Appellene, advarslene om farene der og da og farene som ville komme forandret ikke Judas` plan, for hans hjerte var uforandret. På tross av lyset og beviset besluttet han å følge sin egen kurs og gjøre sin egen vilje til lags. Kristi langmodighet og den vennlige irettesettelse som ble gitt ham til sist fra de guddommelige lepper forandret ikke hans halsstarrige, stivsinnede hjerte. Han forherdet sitt hjerte ved sin langvarige motstand. Han ser, hvor hans fottrinn syntes å føre ham, men sataniske hjelpere er overalt omkring ham og han har ingen kraft til å frelse seg selv fra deres snare. De menneskelige egenskaper holdt så langt, men fordi han nektet å overgi seg, nektet å bære lyset, gjør dette ham nå blind for alle følger. rett

(267)Judas er ikke den eneste som har hatt den erfaring. rett

(267)Judas var en mann med verdifulle kvaliteter. Men han var ikke lærvillig. rett

(267)Når man har vært i forbindelse med dem som bærer budskapet fra himmelen, og lytter, men ikke praktiserer sannheten, blir sannheten nedvurdert, den betyr ikke det den skulle for en, den får ikke den oppmerksomhet, den fortjente. Slik var det for Judas. rett

(267)Mennesket må tro sannheten; han må forandre sin egen kurs og sin handling, komme i harmoni med lyset som skinner på ham. – Manuskript 100. – 15. september 1897. ”Arrestasjonen av Kristus” rett

neste kapitel