Denne dag med Gud. kapitel 264. Fra side 267.     Fra side 267 i den engelske utgave.tilbake

Hvis Judas Hadde Angret. – 15. september.

”Ikke om dere alle taler Jeg; Jeg vet hvem Jeg har utvalgt; men Skriften skulle oppfylles: Den som eter sitt brød med Meg, har løftet sin hæl mot Meg.” (Joh. 13, 18)

Det sto i Kristi makt å befri Seg selv. Da Han uttalte ordene (i Gethsemane Hage): ”Jeg er Den”, samledes englene øyeblikkelig omkring Ham, og menneskene fikk alle de bevis, som de kunne eller ville ha, at Kristus var Guds kraft. Da den morderiske flokk, som var sendt ut for å finne Ham, snappet etter luft som for å holde seg oppe, likevel falt tungt til jorden, ville det ha vært en lett sak for Kristus å ha holdt dem hjelpeløse og nesegrus utstrakte på jorden, mens Han forsvant midt iblant dem, uskadd. Ved å la Sin herlighet og stråleglans lyne frem kunne Han ha utslettet dem. Judas forventet dette, for Kristus hadde unnsluppet mange ganger.

Det er ikke et under, at Judas, endog på det tidspunkt, ville fortsette med sitt hat og sin plan til det siste. - Hvis han på dette tidspunkt hadde angret, hvis han hadde bekjent i dette siste øyeblikk, hvis hans bedragerhjerte hadde sluttet å slå, ville han ha blitt benådet. Men satanisk motstand øker i samme grad som det lys, som blir gitt og motstått. Appellene, advarslene om farene der og da og farene som ville komme, forandret ikke Judas` plan, for hans hjerte var uforandret. På tross av lyset og beviset, besluttet han å følge sin egen kurs, å gjøre sin egen vilje til lags. Kristi langmodighet, den vennlige irettesettelse som ble gitt ham til sist fra de guddommelige lepper, forandret ikke hans halsstarrige, stivsinnede hjerte. Han forherdet sitt hjerte ved sin langvarige motstand. Han ser hvor hans fottrinn synes å føre ham, men sataniske hjelpere er overalt omkring ham, og han har ingen kraft til å frelse seg selv fra deres snare. De menneskelige egenskaper holdt så langt, men fordi han nektet å overgi seg til, nektet å bære lyset, gjør dette ham nu blind for alle følger.

Judas er ikke den eneste, som har hatt den erfaring.

Judas var en mann med verdifulle kvaliteter. Men han var ikke lærvillig.

Når man har vært i forbindelse med dem, som bærer budskapet fra himmelen og lytter, men ikke praktiserer sannheten, blir den sannhet nedvurdert, så den ikke betyr noen ting som er verd oppmerksomhet for en. Slik var det for Judas.

Mennesket må tro sannheten; han må forandre sin egen kurs og sin handling, komme i harmoni med lyset, som skinner på ham. – Manuskript 100. – 15. september 1897. ”Arrestasjonen av Kristus”

neste kapitel