Denne dag med Gud. kapitel 271. Fra side 274.     Fra side 274 i den engelske utgave.tilbake

Har Du Gått Over fra Død til Liv? – 22. september.

”Vi vet at vi er gått over fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker, blir i døden.” (1. Joh. 3, 14)

Jeg har tenkt på, hvor lite vi verdsetter Guds Ords klare budskap om vår forbindelse til hinannen. Vi har dette problem med selviskhet i det menneskelige hjerte, som setter oss selv i sentrum for våre tanker; og endog dem, som synes å ha en forbindelse med Gud, ser vi somme tider til vår store sorg, likevel huser mange tanker sentrert på eget ego, de ser eller sanser ikke andres behov. Vi er knyttet sammen i menneskehetens store vev. Og i all samkvem med hverandre burde vi forsøke å ha Kristi sinn. Å lukke øynene for de nødstedte og de som er på vei til fortapelse, å etterlate syndere uten advarsel og ved likegyldighet og selviskhet friste dem til å si, ”Ingen bryr seg om min sjel,” er å vanære Gud og bringe skam over Guds verk. Vår oppgave er å bygge hverandre opp i den aller helligste tro.

Hvis det ikke eksisterer fullkommen enighet blant oss, burde vi ikke føle, at vi slet ikke kan bebreides i den sammenheng. Hvis en annens tanker og følelser ikke tar helt samme retning som vår egen, bør vi ikke tenke, at de tar helt feil og vi har rett. Vi ønsker gjerne å finne den rette løsning til enhver tid, så vi kan være et svar på Jesu bønn i Joh. 17, 21-23. - Vi vil gjerne vite, hva det åk består av, som Kristus byder oss å dele med Ham og hva er byrdene, som vi skal bære i denne tid, idet vi konstant skal forsøke i vennlighet og kjærlighet å vise vår bror, at vi interesserer oss for ham, og således bringe Guds kjærlighet inn i våre handlinger hver eneste dag. Dette er gullet, som er prøvd i ilden – tro og kjærlighet. Når vi ser, at noen tar feil i en eller annen retning, bør vi ikke forbigå det uten å si noe, men vi må gjøre, hva vi kan for å føre ham ut av mørket inn i lyset. Vi må vokte andres interesser som var de våre egne. Vi verdsetter ikke sjelen, som vi burde. Vi burde være forent i et meget omfattende broderskap og være der, hvor vi kan tåle hverandres feil med all tålmodighet og ydmykhet, og søke å bære hverandres byrder. (Se Ef. 5, 1. 2)

Vel, du forteller meg, at dette er prestens arbeid. Men det er også hver enkelts arbeid. – Manuskript 13. – 22. september 1886. – ”Det Kristne Brorskap.”

neste kapitel