Denne dagen med Gud. kapitel 272. Fra side 275. Fra side 275 i den engelske utgave. |
(275)”Hadde jeg ikke gjort slike gjerninger blant dem som ingen annen har gjort, hadde de vært uten skyld. Men nå har de sett gjerningene og hater både meg og min Far.” Joh 15, 24. rett (275)Alle Kristi mirakler ble utført for å velsigne dem som de ledende jøder forsømte og foraktet og nektet å hjelpe. Og folket (alminnelige mennesker) elsket Ham, fordi Han var Gjenoppretteren, Den Store Lege. Alle Hans barmhjertighetsgjerninger var lys fra Himmelen. Ved enhver god gjerning søkte Han å lede dem til å akseptere Ham som deres personlige Frelser. Hans liv var velduftende, en duft eller smak av liv til liv. Han brakte solskinn til hjerter og hjem. De kom nedslåtte og bedrøvede til Ham og forlot Ham med lovsanger og fryderop. Han tilbød Seg Selv, for at de skulle gi Ham et hjem i sine hjerter. rett (275)Likevel ville de (de jødiske ledere) ikke ta imot Ham. Mens de påsto, at de holdt loven, fornektet de den ved sine gjerninger. Selv om de hadde øyne, så de ikke på grunn av den uvitenhet som var i dem som igjen skyldtes deres forherdede hjerter. Mens de påsto, at de holdt loven, var deres liv et konstant vitnesbyrd om deres sanne karakter. Deres hjerters urenhet, deres forurensende praksis, deres selviskhet, deres misunnelse, deres jalusi, deres onde hentydninger, deres overtredelse av Guds lov. Treet kjennes på frukten. Kristus avslørte dem. Han erklærte, at de ”dyrker Meg forgjeves, idet de lærer lærdommer, som er menneskebud.” (Mark. 7, 7) Og atter sier Han: ”Er det ikke derfor dere farer vill, fordi dere ikke kjenner skriftene og heller ikke Guds kraft.” (Mark. 12, 24) rett (275)”Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.” (Matt. 5, 8) Hvordan skulle de se Gud? På den måte som Enok så Ham. De hadde det privilegium å vandre og tale med Gud. I tro levde Enok i Guds nærvær i 300 år. I tro så Han Jesu tro. Han ble tatt inn og nøt spesiell yndest hos Gud. Prestene og lederne trengte akkurat slik erfaring som Enok hadde. De trengte en konstant fornemmelse av Guds nærvær. Åh, hvilke rikdommer av nåde Herren lengtet etter å skjenke Sitt favoriserte folk. Det kommer frem i kallet til å delta i måltidet som var gjort i stand til dem: ”Kom, alt er ferdig.” (Matt. 22, 4) – Manuskript 96. – 23. september 1897. – ”Jødenes Forkastelse av Kristus.” rett |