| Denne dagen med Gud. kapitel 274. Fra side 277. Fra side 277 i den engelske utgave. |
(277)”Men det at jeg forkynner evangeliet, er ikke noe jeg skryter av. Det ligger på meg som en tvang. Ve meg om jeg ikke forkynner evangeliet!” 1 Kor 9, 16. rett (277)Ekte omvendelse bringer oss i daglig forbindelse med Gud. Det vil bli fristelser å møte og det vil være en sterk understrøm som vil dra oss bort fra Gud til vår tidligere tilstand av likegyldighet og syndig glemsomhet angående Gud. Intet menneskelig hjerte kan forbli sterkt uten guddommelig nåde. Intet menneske kan forbli omvendt, uten at han tar seg selv i vare og at Mesteren har omsorg for ham. Uten at hjertet klamrer seg til Gud, vil han bli selvtillitsfull og hovmodig og vil helt sikkert snuble og falle. Paulus var avhengig av Guds kraft ved tro. ”Jeg er korsfestet med Kristus, jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg, og det liv jeg nå lever i kjøttet, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og gav seg selv for meg” (Gal. 2, 20) ”Jeg løper da ikke som på det uvisse; jeg fekter ikke som en som slår i været; men jeg undertvinger mitt legeme og holder det i trældom, for at ikke jeg som preker for andre, selv skal finnes uverdig.” (1. Kor. 9, 26. 27) rett (277)Paulus levde i slik konstant frykt for, at hans onde tilbøyeligheter skulle ta knekken på ham, så han kjempet alltid med besluttsom motstand mot ustyrlig appetitt og lidenskap. Hvis den store apostel følte seg skjelven, når han betraktet sin svakhet, hvem kan da med rette føle seg selvsikker og full av skryt? I samme øyeblikk vi begynner å føle oss selvtilstrekkelige og selvtilfredse, står vi i fare for å gjøre en vanærende feil. rett (277)Vårt eneste sikre forsvar mot skjødesynder er bønn, daglig bønn og bønn hver time. Vi skal ikke den ene dag være ivrige og neste dag være tilsvarende likegyldige, men vi skal ved våking og oppriktighet bli levendegjort ved samkvem med Gud. Bønn er nødvendig og vi skal ikke vente på følelser, men bede, bede oppriktig og alvorlig, enten vi føler for det eller ikke. Himmelen er åpen for våre bønner. Bønn er den kanal som leder vår takknemmelighet og vår sjels lengsler etter guddommelig velsignelse frem til Guds trone, for å bli returnert til oss i forfriskende byger av guddommelig nåde. Svært mange tillater at denne kanal fryser til, og så er forbindelsen med himmelen brutt. Åh, om vi kunne tilbringe mer tid på våre kne og mindre tid til å planlegge for oss selv og tenke, at vi kan utrette noe stort. – Brev 52. 25. september 1974. – Til Edson og Emma White. rett |