| Denne dagen med Gud. kapitel 276. Fra side 279. Fra side 279 i den engelske utgave. |
(279)”Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke.” Matt 6, 27-28. rett (279)Jeg ble kalt til å tale (til en stor forsamling i Oakland, California) om nødvendigheten av å gjøre et dypt og grundig arbeid, vesentlig for enhver sjel, for at vedkommende kunne styrkes med all kraft, og hvorledes det også burde gjøres de mest alvorlige fremstøt for å hjelpe alle som vi blir satt i forbindelse med ved forskrift og eksempel, så dette grundige arbeid også blir gjort for dem gjennom Jesus Kristus, Vår Herre og Frelser. rett (279)Veldig mange kan lett bedras med hensyn til sin åndelige tilstand. I Kristus har vi seieren. I Ham har vi den fullkomne modell. Samtidig med at Han hatet synd med et fullkomment hat, kunne Han gråte over en synder. Han eide den guddommelige natur samtidig med, at Han eide et lite barns ydmykhet. Han hadde de egenskaper i Sin karakter som vi skal ha i våre karakterer: ufravikelig utholdenhet på pliktens vei som ingen hindringer eller farer kan stoppe, samtidig var Hans hjerte så full av medfølelse, at menneskehetens smerter fylte Hans hjerte med dypeste medynk. Han kunne ikke gå dem forbi, for Han var Den Store Lege som var kommet for å helbrede menneskehetens sykdommer. rett (279)Han var Himmelens Majestet som utførte fremtidens gjerning, og likevel tok Han opp og justerte dagsaktuelle saker; Han forsømte ikke de små ting, likevel levet Han ut de største planer for innvånerne i en fallen Verden. rett (279)Jesus, Den Dyrebare Frelser, talte til sine tilhørere om deres daglige plikter, deres bekymringer for klær, deres mat og drikke. Han lærte dem, at disse ting ikke måtte bli den interesse som opptok dem mest, selv om de stadig måtte bære denne byrde. Han henviste dem til fuglene og fortalte dem, at deres himmelske Far endog tar vare på den lille spurv. Han opprettholder verdener, likevel tar Han vare på de små fugler, og hvor meget mer bryr han seg om dem som er skapt i Hans bilde. Han viste til blomstene i sin strålende skjønnhet, ba dem legge merke til dem og erklærte, at de i sin nakne enkelhet overgikk Salomo i prakt; og dog visner de og dør en skjønne dag. Er dere ikke mer verdt enn de? – Manuskript 21. – 27. september 1889. – Dagbok. rett |