Hver mann sin oppgave - 4. oktober

(286) ”Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide.” Matt 25, 14. rett

(286) Vår tilmålte livstid er kostbar, og enhver handling bør derfor være gjennomtenkt. Vi har fått livet for at vi skal ta fatt på det i rette ånd, hvis det er det vi ønsker. Vi skal gjøre en gjerning som Gud vil anerkjenne som god, og som vil vare i evigheten. Det er en ytterst alvorlig ting å leve når vi tenker på regnskapet vi må avlegge for Gud for tiden, talentene og innflytelsen vår. Guds gaver er verdifulle. Talenter skal ikke begraves i jorden, men brukes. Vi skal ikke skjule talentene våre. De er Guds betrodde gaver som vi har fått for å utvikle dem på en klok måte så de kan modnes i hans tjeneste. Når han kommer, kan han da få det tilbake med rente som tilhører ham. rett

(286) Ingen av oss er kalt av Gud til å svikte sitt individuelle ansvar for sine betrodde gaver slik at et annet menneske må fullføre oppgaven vår for oss. Gud har gitt ethvert menneske sin oppgave, og hver enkelt er ansvarlig overfor Gud for hvordan oppgaven blir løst. Den som aksepterer den store tilliten Gud har vist ham, kan ikke overføre sitt talent til en annen. Ingen kan overføre sin innflytelse til en annen person. Ingen kan overta en annens tjeneste. Ingen kan være intellekt eller samvittighet for en annen. rett

(286) Vi er alle, hver især, i Guds tjeneste. Han er vår lærer, og hver eneste lekse han vil lære oss, bør bli verdsatt og fulgt. Vi er ikke kalt til å gjøre rede for våre talenter overfor mennesker, men for Gud. Vårt sinn, vår dømmekraft, vår takt, vår visdom, alt er gitt oss av Gud for at vi skal utvikle det for ham. Gud vil kreve oss til ansvar for den måten vi har brukt hans gaver på. rett

(286) Vår livsperiode er i hver enkelt fase omgitt av fristelser, og det er alene ved tro på Jesus at vi kan finne nåde til hjelp i enhver prøvelse. Men hver arbeider har et liv å leve og en karakter å forme. Hver livsperiode bringer, ettersom årene går, spesielle arbeidsmuligheter, og hvert nytt år skal benyttes til å forbedre våre evner best mulig. Dette, sammen med guddommelig hjelp, vil resultere i framgang på veien framover og oppover, idet vi vandrer skritt for skritt på en trygg sti mot himmelen. Manuskript 28, 4. oktober 1896, til ”Dem som er opptatt med å utgi Velsignelsens Fjell.” rett

neste kapitel