Denne dag med Gud. kapitel 299. Fra side 303.     Fra side 303 i den engelske utgave.tilbake

Velsignelsenes kanaler. – 21. oktober.

”Salige er de tjenere som Herren finner våkne, når Han kommer. Sannelig sier Jeg dere: Han skal binde opp om seg og la dem sette seg til bords og gå frem og tjene dem.” (Luk. 12, 37)

De, som virkelig er omvendte, er kalt til å utføre et arbeid som krever både penger og helligelse. De forpliktelser, som får oss til å plassere navnene våre i menighetens protokoll, gjør oss ansvarlige for å jobbe til det ytterste av vår kapasitet for Gud. Han kaller oss til udelt tjeneste, en full overgivelse av hjerte, sjel, sinn og styrke. Kristus har gjort oss til en del av menighetens yteevne, Han vil engasjere og bruke alle våre evner i selvoppofrende tjeneste for å frelse andre. Alt mindre er å motarbeide verket. Det finnes kun to steder i universet, hvor vi kan deponere våre skatter – i Guds forrådshus eller i Satans. Og alt, som ikke er viet til Guds tjeneste, deponeres på Satans side, og går til å styrke hans sak.

Herren har lagt opp til, at de midler, Han har betrodd oss, skal brukes til å bygge opp Hans rike. Hans midler er overgitt Hans tjenere, for at de skal handle samvittighetsfullt med dem og bringe tilbake til Ham inntekt i form av - å frelse sjeler til evig liv. Og disse sjeler vil, når det blir deres tur, bli husholdere for sannhet og samarbeide med det store foretak for Guds Rikes interesser.

Hvor som helst det er liv i Guds rikes undersåtter, vil det være fremgang og vekst; det er en konstant byttevirksomhet, man tar og gir, mottar og betaler tilbake til Herren det, som er Hans eget. Gud arbeider med enhver sann troende, og lyset og velsignelsen, som blir mottatt, blir igjen gitt ut ved det arbeid, som den troende utfører. Som han således gir av det, som han har mottatt, blir hans kapasitet til å motta større. Når han deler ut av de himmelske gaver, gjør han plass til friske strømmer av nåde og sannhet som kan flyte inn i sjelen fra den levende kilde. Større lys, voksende kunnskap og velsignelse er hans. I dette arbeid, som er lagt på hver enkelt medlem i menigheten, ligger menighetens liv og vekst.

Den, hvis liv består i alltid å motta og aldri å gi, mister fort velsignelsen. Hvis sannheten ikke flyter videre fra ham til andre, mister han sin kapasitet til å motta. Vi må dele ut godene fra himmelen, hvis vi ønsker å få nye velsignelser. - Hvis mennesker ønsker å bli kanaler, som Guds velsignelser kan flyte gjennom til andre, vil Herren holde kanalen forsynt. – Manuskript 19. – 21. oktober 1898. – ”En missjonsappell”

neste kapitel