Denne dag med Gud. kapitel 312. Fra side 316.     Fra side 316 i den engelske utgave.tilbake

Skinnende Lysende Kristne. – 3. november.

”For dere er alle lysets barn og dagens barn; vi hører ikke natten eller mørket til.” (1. Tess. 5, 5)

Å kjenne Gud er å stole helt på Ham. Å, hvilke følelser opptar mennesker, når de tenker på Gud i dag! Mennesker trenger å bli restaurert tilbake til Gud og til seg selv. Det er så vanskelig for mennesker å se sine egne motiver og bedømme sitt eget åndsliv korrekt, så vanskelig for mennesker åpenhjertig å innrømme, slik som David gjorde: ”Jeg har syndet. Jeg har hatt en ånd, som ikke liknet på Kristus.”

De menn, som har hatt den største makt i vår verden, har levd i lyset reflektert fra Golgatas kors. De har øst ut sine bekjennelser for Gud fra hjerter fylt med sorg på grunn av sine feil og mangler. De har ikke pralt av sin godhet, sin klokskap og sin dugelighet for Gud, men har sagt: ”Mine hender bringer ingen fortjeneste, jeg klynger meg ganske enkelt til korset.”

Den kristne er i sannhet motstander av å stille seg til skue. I motsetning dertil er han kledd i ydmykhet, og denne spesielle nåde gjør ham til lys, en kontrast til mørket. Hvis vi er kristne, vil vi ikke streve for å bli rost eller æret av mennesker, og det er ikke mulig å dra oss bort fra Guds arbeid ved bestikkelse eller noe som helst smigrende lokkemiddel. Kristne blir ikke drevet fra pliktens vakttjeneste på grunn av frykt, motstand, beskyldninger, hat eller forfølgelse.

Jesus sier: ”Dere er verdens lys. - La således deres lys skinne for menneskene, for at de kan se deres gode gjerninger og prise deres Fader i himmelen.” (Matt. 5, 14. 16) Det vil være noen som vil se eksemplet og føle innflytelsen av et urokkelig kristent liv. Jesus byder ikke den kristne å streve for å skinne, men bare å la lyset skinne i klare og tydelige stråler til verden. Skjul ikke ditt lys under et teppe. Begå ikke den synd å holde lyset tilbake. La ikke skodde, tåke eller verdens malaria slukke ditt lys. Gem det ikke under en seng eller under en skjeppe, men sett det på en lysestake, at det må lyse for alle, som er i huset. Gjør deg ikke umake for å trenge deg fram for å skinne, skjul deg heller ikke i hulen, slik Elias gjorde i sin motløshet, men gå ut, stå der sammen med Gud og skinn. Gud byder deg å skinne, Han byder deg å trenge igjennom det moralske mørke i verden. Vær salt, vær en liflig duft. - Manuskript 40. – 3. november 1890. – ”Synet i Salamanca”

neste kapitel