Skinnende, lysende kristne - 3. november

(316)”For dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til.” 1 Tess 5, 5. rett

(316) Å kjenne Gud er å stole helt på ham. Å, hvilke følelser fyller mennesker når de tenker på Gud i dag! Vi trenger å bli restaurert tilbake til Gud og til oss selv. Det er så vanskelig for mennesker å se sine egne motiver og bedømme sitt eget åndsliv korrekt. Det er så vanskelig for mennesker å være ærlige og innrømme som David: ”Jeg har syndet. Jeg har hatt en innstilling som ikke liknet på Kristus.” rett

(316) De lederne som har hatt den største makten i vår verden, har levd i lyset reflektert fra Golgatas kors. De har øst ut sine bekjennelser for Gud fra hjerter fylt med sorg på grunn av sine feil og mangler. De har ikke skrytt av sin godhet, klokskap og dyktighet for Gud, men har sagt: ”Mine hender bringer ingen fortjeneste, jeg klynger meg ganske enkelt til korset.” rett

(316) Den kristne er i sannhet motstander av å stille seg fram. Tvert imot er han kledd i ydmykhet, og denne spesielle nåden gjør ham til lys, en kontrast til mørket. Hvis vi er kristne, vil vi ikke trakte etter å bli rost eller æret av mennesker, og det er ikke mulig å dra oss bort fra Guds arbeid ved bestikkelse eller noe som helst smigrende lokkemiddel. Kristne blir ikke drevet fra pliktens vakttjeneste på grunn av frykt, motstand, beskyldninger, hat eller forfølgelse. rett

(316) Jesus sier: ”Dere er verdens lys! - Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!” Matt. 5, 14. 16. Det vil være noen som vil se eksemplet og føle innflytelsen av et stødig kristenliv. Jesus byr ikke den kristne å streve for å skinne, men bare å la lyset skinne i klare og tydelige stråler til verden. Skjul ikke lyset ditt under et teppe. Begå ikke den synd å holde lyset tilbake. La ikke skodde, tåke eller verdens malaria slukke ditt lys. Gem det ikke under en seng eller under et kar, men sett det på en lysestake slik at det kan lyse for alle som er i huset. Prøv ikke på å trenge deg fram for å skinne, gjem deg heller ikke i hulen slik Elias gjorde i sin motløshet, men gå ut og stå der sammen med Gud og skinn. Gud byr deg å skinne. Han byr deg å trenge igjennom det moralske mørke i verden. Vær salt, vær en liflig duft. Manuskript 40, 3. november 1890. ”Synet i Salamanca”. rett

neste kapitel