Denne dag med Gud. kapitel 319. Fra side 323.     Fra side 323 i den engelske utgave.tilbake

Himmelen er Åpen For Oss. - 10. november.

”Og han kom til et sted hvor han ble natten over, for solen var gått ned; og han tok en av steinene, som lå der, og la den under sitt hode, og så la han seg til å sove der. Da drømte han og så en stige, som var stilt opp på jorden, og dens topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg opp og steg ned på den.” (1. Mos. 28, 11. 12)

Jakob var tynget av sorg, fordi han hadde gjort en feil i sitt liv. Han var langt nede, helt nede på bunden. Alene, sliten, mismodig, plaget av gjentakelsene av sine tidligere feiltrinn, og overveldet av frykt for fremtiden, la han seg ned for å hvile med en stein til hodepute. Hadde Jakobs samvittighet vært ren, ville hans hjerte vært sterkt i Gud. Men han visste, at hans nåværende vegelsinn, hans frykt og prøvelse, var en følge av hans synder. Denne refleksjon forbitret hans liv. Jakob angret og bekjente, likevel følte han seg ikke beroliget på grunn av det gale, han hadde gjort. Vanskeligheter, fysisk og mental lidelse var for ham på det tidspunkt eneste vei tilbake til håp om den velvilje, han tidligere hadde hos Gud.

Han la seg med tungt hjerte, bekjennende og likevel fylt av frykt. Han ventet at nye prøver ville møte ham neste dag som han fortsatte sin slitsomme vandring.

Det var ingen venner der til å tale et trøstende ord til Jakob, ingen som kunne fortelle ham, at med sin oppriktige, alvorlige bekjennelse, hadde han gjort det, han kunne. Men Guds øye hvilte på Sin tjener. Han sendte Sine engler for å vise en strålende stige som nådde fra jorden og til det høyeste av himlene, og Guds engler steg opp og steg ned av denne strålende stige, som viste Jakob forbindelsen og det konstante samarbeide mellom de to verdener. Da Jakob våknet, var hans vanskeligheter ikke fullstendig forsvunnet, men han hadde så stor tillit til Gud, at han ble trøstet. I hjertets ydmyke takknemmelighet beundrer han sin Frelser og ærer til og med sin steinpute.

Å, hvor vidunderlig er Guds nedlatenhet! Han er alltid rede til å gå oss i møte, endog i våre svakheter, og oppmuntre oss ved Sitt nærvær, når vi har gjort alt fra vår side for å overgi oss fullstendig til Ham. Himmelen er åpen for mennesker. Gud bønnfaller oss om å få gjøre disse ting for oss. Fremtiden kan synes mørk foran deg, men Gud lever.

Riv ned alle hindringer og lukk Frelseren inn i ditt hjerte. La selvet dø. Overgi din vilje og dø fra selvet nu, akkurat nu, og overlat det til Gud å skape din vei til deg. – Brev 29. 10. november 1879. Til Edson White.

neste kapitel