Hva Gud Forventer. - 1. februar.

(40)”Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde - Ydmyk dere for Herren, så skal Han opphøye dere.” Jakob 4, 6. 10. rett

(40) Når Gud viser mennesker den tillit å gi dem ansvar, forventer han at de er lydige mot hans lov. De må handle rettferdig og være klar over at Herren ser alt hva de foretar seg overfor sine medmennesker, og at han vil straffe enhver urettferdig, undertrykkende handling. Gud gir mennesker anledninger til å bli ett med Kristus og ett med ham. De som vandrer i gudsfrykt, idet de mediterer over hans karakter, vil daglig bli mer og mer lik Kristus. De som velger ikke å kjenne Gud, vil være pralende og skrytende. rett

(40) Det er mange som later som om de har stor verdighet. Men i Herrens øyne er de tåper. De har ikke sett inn i det guddommelige speilet, og de skjønner ikke hvor latterlig deres forstillelse er i en hellig Guds øyne. Han som ser under overflaten, forakter deres selvtilstrekkelighet. De kan ha ansvarsposisjoner i menigheten eller i verden, men så lenge de vanærer deres Skaper, idet de gjør seg selv til gjenstand for tilbedelse, er de en forargelse for ham. rett

(40) Gud finner ikke behag i å straffe dem som motarbeider ham ved å presentere hans karakter på feil måte. Men hvis de ikke angrer, vil det komme en tid da de må høste frukten av den retningen deres handlinger har ført dem. rett

(40) De som har inngått pakt med Gud, bør frykte for at deres liv ikke vil vise kontrasten mellom sannhet og feiltakelser. De skal ikke vike av og tro på tomme syner, menneskelige gjetninger og på smiger. De rettferdiges liv skal vise hvilken skam det er å nekte å være trofast og lydig mot Gud. … Gud kaller sitt folk til å vandre for hans ansikt i all ydmykhet. Han ønsker at de skal komme stadig høyere og høyere opp på den åndelige kunnskapsstigen. Han bruker ethvert lokkemiddel for å lede mennesket tilbake til sin troskap mot seg. rett

(40) Herren forsøker å lede mennesker til å ydmyke seg. Han forsøker å lede dem til å plassere føttene i fotsporene til den store legemisjonær. Men Frelseren blir ofte skuffet og korsfestet på ny av dem som bekjenner seg til å være noe stort. Brev 61, 1. februar 1904, til «Mine brødre som bærer ansvar». rett

neste kapitel