Denne dag med Gud. kapitel 32. Fra side 40.     Fra side 40 i den engelske utgave.tilbake

Hva Gud Forventer. - 1. februar.

”Derfor heter det: Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde - Ydmyk dere for Herren, så skal Han opphøye dere.” Jakob 4, 6. 10.

Når Gud viser mennesker den tillit å gi dem ansvar, forventer Han, at de er lydige mot Hans lov. De må handle rettferdig og være klar over, at Herren ser alt, hva de foretar seg overfor sine medmennesker, og at Han vil tukte enhver urettferdig, undertrykkende handling. Gud gir mennesker anledninger til å bli et med Kristus og et med Ham. De som vandrer i Gudsfrykt, idet de mediterer over Hans karakter, vil daglig bli mer og mer lik Kristus. De som velger ikke å kjenne Gud vil være pralende og skrytende.

Det er mange som gjør som om de har stor verdighet. Men i Herrens øyne er de tåper. De har ikke sett in i det guddommelige speil, og de skjønner ikke hvor latterlig deres forstillelse er i en Hellig Guds øyne. Han som ser under overflaten, forakter deres selvtilstrekkelighet. De kan ha ansvarsposisjoner i menigheten eller i verden, men så lenge de vanærer deres Skaper, idet de gjør seg selv til gjenstand for tilbedelse, er de en forargelse for Ham.

Gud har ikke behag i å straffe dem, som motarbeider Ham ved å presentere Hans karakter på feil måte. Men hvis de ikke angrer, vil det komme en tid, at de må høste den sikre lønn for den retning, deres handlinger tar.

De, som har inngått pakt med Gud, bør frykte for, at deres liv ikke vil vise kontrasten mellom sannhet og feiltakelser. De skal ikke vike av og tro på tomme syner, menneskelige gjetninger og på smiger. De rettferdiges liv skal vise, hvilken skam det er å nekte å være trofast og lydig mot Gud. … Gud kaller Sitt folk til å vandre for Hans ansikt i all ydmykhet. Han ønsker, at de skal komme stadig høyere og høyere opp på den åndelige kunnskaps stige. Han legger frem ethvert lokkemiddel for å lede mennesket tilbake til sin troskap mot Ham…

Herren forsøker å lede mennesker til å ydmyke seg selv, Han forsøker å lede dem til å plassere sine føtter i fotsporene til Den Store Legemisjonær. Men Frelseren blir ofte skuffet og korsfestet på ny av dem som bekjenner seg til å være noe stort. - Brev 61. – 1. februar. 1904. Til ”Mine brødre, som bærer ansvar.”

neste kapitel