Denne dag med Gud. kapitel 322. Fra side 326.     Fra side 326 i den engelske utgave.tilbake

Ingen Tid Til Strid. – 13. november.

”Altså: likesom den enes fall ble til fordømmelse av alle mennesker, således ble også den enes rettferdige gjerning til livsens rettferdiggjørelse for alle mennesker.” (Rom. 5, 18)

I meget av den tjeneste, som blir utført profesjonelt for Gud, er det mye konkurranse på vegne av selvet og selvopphøyelse. Gud hater hykleri. Når menn og kvinner mottaker Den Hellige Ånds dåp, vil de bekjenne sine synder, og, tilgi, hvilket betyr rettferdiggjørelse, og den vil bli gitt dem. Men man kan ikke stole på de menneskelige redskapers visdom, når de ikke er angrende, ikke ydmyke, for de er gjort blinde for betydningen av rettferdiggjørelse og helliggjørelse gjennom sannheten. – Når mennesker er rippet for selvrettferdighet, vil de få se sin åndelige fattigdom. Da vil de nærme seg det stadium av broderlig vennlighet, som vil vise, at de er i sympati med Kristus. De vil være i stand til å sette pris på den høye og opphøyde karakter for kristen misjonstjeneste.

Mange er rede til å være tilfreds med å tilby Herren udugelige latterlige tjenestegjerninger. Deres kristendom er svak. Kristus ga Seg Selv for syndere. Hvilken iver for sjelers frelse burde vi ikke fylles med, når vi ser menneskelige vesener gå til grunne i synd. Disse sjeler er kjøpt for en høy pris. Guds Sønns død på Golgatas kors er målestokken for deres verdi. Dag for dag tar de en beslutning i spørsmålet om liv eller død, de beslutter seg for, om de ønsker evig liv eller evig undergang.

Og likevel er menn og kvinner, som bekjenner seg til å tjene Herren tilfredse med å fylle sin tid og oppmerksomhet med saker av liten betydning. De er tilfredse med å være uenige med hverandre. Dersom de hadde vært helliget til Mesterens tjeneste, ville de ikke ha strevd og konkurrert som en familie av uregjerlige barn. Enhver hånd ville ha vært engasjert i tjeneste. Enhver ville ha vært på sin plikts post, arbeidende med hjerte og sjel som misjonærer for Kristi kors. Kristi ånd ville ha dvelt i arbeidernes hjerter, og rettferdige handlinger ville ha blitt utført. Arbeiderne ville bære med seg i sin tjeneste sympatien og bønnene av en oppvekket kirke. De ville motta sine ordrer fra Kristus og ville ikke finne tid til konkurranse eller strid. – Brev 173. – 13. november 1902. - Til dem, som var samlet til rådslagning ved Battle Creek.

neste kapitel