Denne dag med Gud. kapitel 326. Fra side 330.     Fra side 330 i den engelske utgave.tilbake

Vårt Spesielle Oppdrag. – 17. November.

”Og Ånden og bruden sier: Kom! Og den som hører det, si: Kom! Og den som tørster, han komme, og den som vil, han ta livsens vann uforskyldt!” (Åp. 22, 17)

Herren har gitt Sin menighet en spesiell oppgave i personlig tjeneste. Gud kunne ha sendt engler til å arbeide for å reformere mennesker, men Han gjorde ikke det. Menneskelighet skal røre menneskelighet. Menneske skal kontakte menneske.

Kristi misjonsbefaling skal mottas og følges. Vi skal gå frem i tro med alvorlig og ærlig bønn om nærværet av Den, som har sagt: ”Se Jeg er med dere inntil Verdens ende.” (Matt. 28. 20) Med løfte om et slikt følgeskap, blir vi skyldige i stor vantro og ulydighet, om vi nekter å ta opp selvfornektelsens og selvoppofrelsens kors. – Etter kvart som vi deler ut av det lys, som har funnet sin vei inn i våre sjeler, gir Helligånden ennå mer lys, og våre hjerter blir fylt med Herrens dyrebare glede.

Vi har en korsfestet, oppstått Frelser å presentere for folket. Alle, som er kommet til Jesus for å få tilgivelse, har opplevd, at Han alltid er parat til å ta deres synder og i stedet tilføre dem Sin rettferdighet. Den, som er kommet til Kristus og har vært virkelig omvendt, vil føle en lengsel etter å frelse sjeler, som lever utenfor Kristus. Den som elsker Gud over alle ting og sin neste som seg selv, kan ikke slå seg til ro uten å gjøre noe.

Gud vil bruke ydmyke mennesker som sine redskaper. Selv om de kun har et talent, hvis de handler med det, vil det vokse. Den store feil i menigheten er, at arbeidet med å frelse sjeler er så begrenset, at fremgangen av Guds Rike går langsomt. En tilbakestående menighet er det sikre resultat av en selvisk menighet, en menighet som ikke bruker sine talenter i arbeidet for å samarbeide med Jesus for å gjenopprette det moralske Gudsbilde i mennesket. Vi skal tjene enhver skapning. Det er lagt et ansvar på oss at arbeide for alle, våre venner, våre bekjente, de som er bunnet til verden og fremmede for Gud. Den tilsynelatende elskelige og enige må bli innlemmet i vårt arbeidsfellesskap. Sannheten tilhører dem like meget som den tilhører oss, og vi må si: ”kom”. – Manuskript 123. – 17. november 1897. – ”Kristi Misjonsbefaling”.

neste kapitel