Vår tilflukt og vår styrke - 16. november

(329)”Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i nød og alltid nær. – Herren Sebaot er med oss.” Sal 46, 1.+12. rett

(329) Troen er ikke grunnlaget for vår frelse, men den er en stor velsignelse. Den er øyet som ser, øret som hører, føttene som løper, hånden som griper tak i. Troen er middelet, ikke målet. rett

(329) Vi blir igjen og igjen oppmuntret til å tro at hvis vi daglig overgir vår vilje til Gud, vil løftet bli oppfylt: ”Av hans fylde har vi alle fått, nåde over nåde.” Joh 1, 16. Enhver åpenbaring av Kristi nåde til beste for oss er til oss. Vi skal vise hans nåde i våre liv, i tanke, ord og gjerning. La oss ikke gå glipp av muligheten for å snakke og arbeide som Jesus Kristus. Vi skal representere barmhjertighet, kjærlighet og Kristi kraft – den kraften som han har gitt oss. rett

(329) Var det ikke for kraften, mottatt gjennom Kristus, ville vi ikke hatt noen styrke. Men Kristus har all makt. “Da trådte Jesus fram og talte til dem: ´Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.`” Matt 28, 18-20. rett

(329) Her er vår kraft og vår trøst. I oss selv har vi ingen styrke. Men han sier: ”Jeg er alltid med deg”. Han hjelper deg å gjøre din plikt. Han leder deg, trøster deg, helliger deg og støtter deg. Han lar det lykkes for deg å tale ord som vil dra andres oppmerksomhet til Kristus og vekke ønsket i dem om å forstå håpet og sannhetens betydning idet det vender dem fra mørket til lyset og fra syndens makt til Gud. rett

(329) Det er en vidunderlig tanke at mennesker kan tale Guds Ord med enkle, trøstende og oppmuntrende ord. Gud vil bruke dem som er mest ydmyke til å så sannhetens frø som kan springe ut og bære frukt, for noen trenger hjelp, ordet skal sås i deres hjerter ved hjelp av en vennlig tanke som er gjort effektivt av ham som har sagt: ”Se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.” Brev 329a, 16. november 1905, til hennes 19 år gamle barnebarn Mabel. rett

neste kapitel