Glede og tilfredshet herliggjør Gud. - 19. november

(332)”Og la alt dere sier og gjør, skje i Herren Jesu navn, med takk til Gud, vår Far, ved ham.” Kol 3, 17. rett

(332) Der hvor hjertet ikke reflekterer lyset fra himmelen, hersker det tomhet og ensomhet, for Kristus bor ikke der. Hvert menneske har en engel i nærheten. Jeg har fått vite at ved Kristus fikk vår verden alle himmelens skatter. Ingenting ble holdt tilbake. Hvis et menneske ikke åpner sin hjertedør for Jesus Kristus og kommuniserer med ham, vil sataniske hjelpere komme og gjøre det. rett

(332) Det er til Guds ære at vi gir uttrykk for vår glede og fryd. Hvis Kristi nådes mildnende, dempende innflytelse er til stede, vil vi alltid tale behagelige ord. Hvis noen feiler, så gå til den som feiler under fire øyne. Gi ikke råd med høy, kraftig stemme, men demp deg. Den som har en innflytelsesrik posisjon som Guds husholder, skal være særlig omhyggelig med ikke å irritere andre med ord eller handling. Han bør snakke beroligende til enhver arbeider og ikke vise irritabilitet eller en negativ holdning. rett

(332) La alle som har et tillitsverv, være så mye mer forsiktig med hvordan de snakker og handler som deres stilling er høyere og mer ansvarsfull enn deres medarbeideres, for de som er forbundet med Guds verk, kan bare behage Mesteren ved å tale vennlig. Ethvert tankeløst eller uklokt ord bør trekkes tilbake med en eneste gang. Hvis taleren glemmer å gjøre dette, eller hvis han ikke angrer sin tankeløshet, bør noen, under innflytelse av Kristi Ånd, minne ham om hans plikt til å be om unnskyldning. Vi må nemlig huske at vi som kristne bekjenner oss til å jobbe som en enhet, så vi må ikke oppføre oss som syndere med syndefulle ord og gjerninger som vil fordømme oss hvis de ikke blir angret. rett

(332) Kristne skal elske hverandre som Kristus elsket dem. Hvis verden skal kunne gjenkjenne evangeliets sannhet, avhenger dette av om vi viser hverandre denne kjærligheten. Kristus ba om dette i sin siste bønn. Kristne må ikke oppføre seg som uregjerlige barn. De som bekjenner seg til å være kristne, må for verdens øyne bevise at de har lagt bak seg barnslighetene fra sitt uomvendte liv. Brev 179, 19. november 1902, til C. P. Bollman, redaktør for The Southem Watchman, publisert i Nashville, Tennessee. rett

neste kapitel