En forsmak på himmelen - 20. november

(333)”Han som sitter på tronen, sa: ´Se, jeg gjør alle ting nye.` Og han la til: ´Skriv det ned, for dette er troverdige og sanne ord`. Så sa han til meg: ´Det er skjedd! Jeg er Alfa og Omega, begynnelsen og enden. Jeg vil gi den tørste å drikke av kilden med livets vann som gave`.” Åp 21, 5. rett

(333) På morgenmøtet (på en konferens holdt i Battle Creek, Michigan) lyttet vi til de vitnesbyrdene som ble avlagt. Den siste salme var sunget: ”Når skal vi møtes igjen, møtes for aldri å skilles?” – Jeg glemte nesten alt omkring meg. Mine tanker vandret over til den andre kysten, til tiden da det skal bli et kjempestort møte i Guds stad rundt den store, hvite tronen hvor de frelste vil synge om triumf, om seier og lovprise Gud og Lammet. En høytidelig, deilig følelse våknet i meg. Det mildnet mitt hjerte, og jeg kunne ikke la være å gråte. Å, hvilken lykke det blir - å stå samlet der rundt tronen, kledd i Kristi hvite, rettferdige klær. Ikke flere sorger, ingen atskillelser - tenk at vi får lov å bo der i fred, hvile i lykke, hvile i herlighet gjennom endeløse tidsaldrer! Hvilket lykkelig, lykkelig selskap vi da vil være! rett

(333) La oss huske på at vi har de samme privilegiene her og nå. Når vi reflekterer over vår Frelsers uendelige offer og vet at vi kan bli Guds barn og medlemmer av den kongelige familien, når vi ufortjent blir opphøyet og forfremmet, når vi forstår at alle disse privilegiene skal bli våre og kan være våre hver eneste dag, at vi i dag kan ha de rettighetene som tilhører Guds sønner og døtre, hvordan kan noen av oss da finne noe som helst å klage på? Hvordan kan noen ytre et eneste utilfreds ord? Hvordan kan vi være misfornøyde? rett

(333) Vi burde være det mest takknemlige folket på jordens overflate. Vår lykke er avhengig av vår tro på Gud og vår tillit til ham. Når vi tenker over hvilket håp vi har, hvilken tro vi har og det faktum at vår tro og vårt håp strekker seg helt inn i den neste verden - når vi vet at det vil fortsette inn i ubegrensede tidsaldrer i evigheten – hva føler dere når dere tenker på de argumentene som er framført her i kveld? Det kunne jeg tenke meg å vite. rett

(333) Dersom det fins noe jeg kan bidra med i dette arbeidet, vil jeg gjerne det. Det er mange som er villige til å gi av sine midler, men de holder seg selv tilbake. Hvordan kan det ha seg at vi ikke finner flere som vier seg selv til dette arbeidet? Manuskript 5, 20. november 1883. Prediken holdt av Ellen G. White ved det avsluttende morgenmøtet ved Generalkonferensens årsmøte i Battle Creek, Michigan. rett

neste kapitel