Denne dag med Gud. kapitel 340. Fra side 344.     Fra side 344 i den engelske utgave.tilbake

Frykt for å Være Ulydig Mot Gud. – 1. desember.

”Derfor, mine elskede, likesom dere alltid har vært lydige, så arbeid, ikke bare som i mitt nærvær, men nu meget mer i mitt fravær, på deres frelse med frykt og beven.” (Fil. 2, 12)

Det tillates ingen overfladiskhet, skjødesløshet, ingen dovenskap, ingen makelighet, ingen likegyldighet, men hver især må arbeide på sin egen frelse med frykt og beven. Hvorfor? - La oss se: ”derfor, mine elskede… arbeid på deres egen frelse med frykt og beven.” (Fil. 2, 12) - Vel, vil du si, skal jeg gå omkring og frykte og beve hele tiden? Ja, på ett vis, men ikke på ett annet vis.

Du har Gudsfrykten foran deg, og du vil frykte for å fjerne deg fra Guds råd. Den skjelving vil være der. Du vil hele tiden arbeide på din egen frelse med frykt og beven. Stopper det der? Nei, la oss høre, hvorledes den guddommelige kraft kommer inn: ”for Gud er den som virker i dere både å ville og å virke til Hans velbehag.” (Fil. 2, 13) Her er menneskets gjerninger, og her er Guds gjerninger. De samarbeider. Mennesket kan ikke gjøre denne jobben uten hjelp fra den guddommelige kraft.

Gud tar ikke mennesket med sine egne naturlige følelser og mangler og plasserer ham rett inn i lyset fra Guds ansikt. Nei, mennesket må gjøre sin del, og mens mennesket arbeider på sin egen frelse med frykt og beven, virker Gud i ham både å ville og å virke til Sitt eget gode velbehag. Med disse to makter forent, vil mennesket vinne seir og vil til sist motta livets krone. Han står og ser himmelens salighet og den evige herlighets vekt foran seg, og han frykter for å miste alt; med mindre det finnes et gitt løfte, vil han gå glipp av det hele. Han har ikke råd til å miste det. Han ønsker denne himmel av salighet, og anstrenger enhver energi i sin kropp for å sikre seg den. Han bruker sine evner til det ytterste. Han spenner enhver åndelig nerve og muskel, for å bli en suksessfull seirvinner i dette arbeid, for han ser, at det er mulig å skaffe seg den dyrebare gave, det evige liv.

Når verden ser, at vi har et intenst ønske, noen ting som ikke kan ses, men som ved tro er en levende realitet for oss, vil det drive den til å undersøke saken nærmere, og da vil den finne, at det virkelig er noe som er verdt å eie, for den ser, at denne tro har gjort en vidunderlig forandring i våre liv og i vår karakter. – Manuskript 13. – 1. desember 1888. En Prediken, Des Moines, Iowa.

neste kapitel