Denne dag med Gud. kapitel 341. Fra side 345.     Fra side 345 i den engelske utgave.tilbake

Gaver Som Fyller Vårt Behov. – 2. desember.

”Se Jeg har kalt Besalel, sønn av Uri, Hurs sønn, av Juda stamme, og Jeg har fylt ham med Guds Ånd, med visdom og med forstand og med kunnskap og med dyktighet til alle slags arbeid.” ( 2. Mos. 31, 2. 3)

Gud har alltid valgt Seg ut menn til å trå inn på steder der det trengs å gjøre en jobb, menn med hvem og gjennom hvem Han kan arbeide. Herren har betrodd talenter til enhver. – Gaver som svarer til de behov som finnes.

Herren vil gi forstand til enhver som helt og fullt vil knytte seg til Hans verk. Vi er ikke overlatt til å stole på menneskelig visdom. I Herren er det visdom, og det er vår forrett å se hen til Ham for å få råd.

Vi er alle medlemmer av Guds familie, alle er vi i mer eller mindre grad utstyrt med Gudgitte talenter, som vi er ansvarlige for. Enten vårt talent er stort eller lite, skal vi bruke det i Guds tjeneste, og vi må være klar over, at alle andre har rett til å bruke de talenter, som er dem betrodd. Aldri skal vi tale nedsettende om eller ringeakte den minste fysiske, intellektuelle eller åndelige kapital. Noen kan handle med pennier og andre med ¼ penny, en farthing, og med Guds velsignelse og utrettelig flid, kan disse ydmyke gjøre suksessfulle investeringer, og få et overskudd svarende til den kapital, som er dem betrodd. Ingen må ringeakte en ydmyk arbeider, som fyller sin plass, og gjør et arbeid som noen må gjøre, hvor lite det arbeid enn kan synes å være.

Med meget tungt hjerte ser jeg at menn, som har hatt store muligheter, søker å plassere seg i et begrenset felt, menn, som med oppmuntring kunne ha utviklet seg til å fylle en posisjon hvor meget stor brukbarhet trengs. Herren gjør bruk av både store og små kar. Mange hvis liv er fylt med aktivitet og alvor trenger råd og oppmuntring fra andre, og bifallende ord. Gud ser med velbehag på den fremgang, Hans barn gjør, når de hjelper og oppmuntrer hverandre.

Alle, enten de er utstyrt med få eller mange talenter, skal blande seg til en enhet. Vi trenger mer av Frelserens ånd, så vi kan hjelpe dem, som er blitt begrenset og hindret. Hvor meget vi kan hjelpe dem i deres forsøk på å reise seg vil aldri bli kjent, før det kommer frem i dommen. Vi burde tale et oppmuntringens ord til alle, idet vi husker på, at det er forskjell på gaver. - Brev 260. 2. desember 1903. – Til dr. George A. Hare, som var invitert til å knytte seg til sanatoriet, som skulle etableres i Washington, D.C.

neste kapitel