Denne dag med Gud. kapitel 344. Fra side 348.     Fra side 348 i den engelske utgave.tilbake

Lys ut fra Mørket. – 5. desember.

”Se Jeg renser deg, men ikke som sølv; Jeg prøver deg i lidelsenes ovn.” (Es. 48, 10)

Alle de trøstende ord jeg kan gi deg, vil ikke gagne mye. (et brev skrevet til pastor J. N. Andrews, som jobbet i Europa, kort tid etter at hans datter, Mary, døde.) Du kjenner Kilden til din styrke og din trøst. Du er ikke fremmed for Jesus og Hans kjærlighet. Du er blant de mange for hvem livet er en lang konflikt med smerte, trøtthet og skuffelse. Håp, som har vært utsatt, har bedrøvd hjertet, men denne verden er scenen for våre prøver, våre dypeste smerter og våre sorger. Vi er her for å tåle Guds test. Ovnens ild skal brenne inntil vår urenhet er fortært og vi står frem som gull renset i lidelsens bål. Du kan, min kjære bror, undre deg over Guds mystiske forsyn, som har tatt fra deg dine øynes lys.

Du føler, at hadde det ikke vært for dette store tap, ville du ha vært en forholdsvis lykkelig mann. Men det kan hende, at tapet av ditt barn her, vil for deg bli, og ikke blott for deg men for mange i Schweits, til frelse for sjeler. Det vil komme lys ut av dette mørke, som for deg til tider synes å være uforståelig. ”Herren ga, Herren tok, Herrens navn være lovet” (Job 1, 21). La dette være ditt hjertes tale. Barmhjertighetens sky hviler over deg og vil åpne seg over ditt hode endog i den mørkeste time. Guds gaver til oss er så talløse som regndråpene, som faller fra skyene på den tørstige jord, for å vanne og forny den. Guds barmhjertighet hviler over deg.

Herren elsker deg, min kjære bror. Han elsker deg. ”For fjellene kan vel vike og haugene rokkes, men Min miskunnhet skal ikke vike fra deg, og Min fredspakt skal ikke rokkes, sier Herren, Han som forbarmer seg over deg.” ”Og vi vet at alle ting tjener dem til gode, som elsker Gud” (Rom. 8, 28) Kunne dine øyne ha blitt åpnet, ville du sett din Himmelske Far bøye Seg over deg i kjærlighet, og kunne du høre Hans stemme, vil det ha vært med toner av medfølelse for deg, som ligger utstrakt på jorden i smerte og lidelse. Stå fast i Hans styrke; der er det hvile for deg, den trøtte. – Brev 71. – 5. desember 1878. – Til J. N. Andrews.

neste kapitel