Denne dagen med Gud. kapitel 346. Fra side 349.     Fra side 349 i den engelske utgave.tilbake

Gi mens dere mottar. - 6. desember

(349)”Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelser uten mål.” Mal 3, 10. rett

(349) Enden nærmer seg med hastige skritt, og mange i våre menigheter sover. Alle må gjøre det til sin hodeprioritet å tjene Herren. Herren har utrustet sitt folk med talentet penger. Noen har mye, og noen har mindre enn andre. For mange har rikdom vist seg å være en felle. Fordi de ønsker å følge verdslige skikker, har de mistet sin iver for sannheten, og de står i fare for å miste det evige liv. Til gjengjeld for det Gud har tilgodesett dem med, burde de gi tilbake til ham av de godene han har betrodd dem som forvaltere. rett

(349) La alle omhyggelig undersøke sin handelsforbindelse med sin skaper. De som ikke vil nøle med å bedra sin Skaper, vil helt sikkert heller ikke ha betenkeligheter med å bedra sine medmennesker. rett

(349) Jeg ønsker ettertrykkelig å understreke for vårt folk at Gud anser det for røveri når vi tilbakeholder tiende og gaver. Vi er bare husholdere for Gud. Vi eier ikke de pengene som passerer gjennom hendene våre. Når vi gir penger ut, skal vi samarbeide med Jesus Kristus. rett

(349) Vi burde føle en intens interesse for Guds verks fremme. Det har allerede vokst til store proporsjoner, men det bør utvides ennå raskere. Vi trenger mange flere arbeidere, og alle må ha en selvoppofrende innstilling slik at det blir mulig å spre budskapet til nye områder. På mange steder er arbeidet blitt satt betydelig tilbake på grunn av mangel på midler. Gud vil irettesette dem som ikke kommer ham til hjelp. rett

(349) I det store arbeidet med å advare verden vil de som har sannheten i hjertet og er helliggjort gjennom sannheten, gjøre sin tildelte, fastsatte oppgave. De vil være trofaste i betalingen av tiende og gaver. Ethvert menighetsmedlem har ved paktsforholdet med Gud forpliktet seg til å nekte seg selv enhver ekstravaganse. La ikke mangel på midler hjemme gjøre oss ute av stand til å gjøre vår del i å styrke det arbeidet som allerede er startet og hjelpe oss til å gå videre inn i nye landområder. Manuskript 103, 6. desember 1906. ”Gaver og ofre.” rett

neste kapitel