Denne dag med Gud. kapitel 346. Fra side 350.     Fra side 350 i den engelske utgave.tilbake

Evig Tap. – 7. desember.

”Men, som skrevet er: Hva øye ikke så og øre ikke hørte, og hva ikke oppkom i noe menneskes hjerte, hva Gud har beredt for dem som elsker Ham.” (1. Kor. 2, 9)

Enhver synd, enhver urettferdig handling, enhver overtredelse av Guds lov faller med tusenvis mer kraft på utøveren enn på offeret. Hver gang en av de strålende evner, som Gud har beriket et menneske med, blir feilbrukt eller misbrukt, mister den for evig en del av sin livskraft og vil aldri bli som den var før misbruket, den var utsatt for. Ethvert misbruk av vår moralske natur i dette liv vil ikke blott føles her i tiden men også i evigheten. Selv om Gud kan tilgi synderen, vil evigheten ikke kunne kompensere det frivillige tap, som ble gjort i dette liv.

Å fortsette i det neste, det fremtidige liv, berøvet den halve styrke, en skulle hatt, er en forferdelig tanke. Nådedagene, som ble misbrukt her, som skulle vært brukt til å tilpasse seg himmelen, er et tap, som aldri kan erstattes. Kapasiteten, evnen til å kunne glede seg, vil bli mindre i det fremtidige liv på grunn av lovovertredelser og misbruk av moralsk kraft i dette liv. Hvor høyt vi enn kan nå i det fremtidige liv, kunne vi ha svevd høyere og stadig høyere, hvis vi hadde gjort mest mulig ut av våre Gudgitte privilegier og gyllne anledninger til å forbedre våre evner her i denne nådegitte eksistens.

Vi står alle under den ene eller den andre av to store kapteiner. Den ene, menneskets og verdens Skaper, er den største av alle. Alle skylder Ham troskap, hele deres vesens fulle hengivenhet. Hvis sinnet er overgitt til Hans kontroll, og hvis Gud bløtgjør og utvikler sinnets krefter, vil ny moralsk styrke bli mottatt hver dag fra Kilden til all visdom og styrke. Moralske velsignelser og guddommelig skjønnhet vil belønne deres anstrengelser, hvis sinn er vendt mot Himmelen. Vi kan gripe åpenbaringer – himmelske skjønnheter – som langt overgår verdensmannens kortsynte tenkeevne og overstråler enhver forestilling i den største hjerne til den mest lærde filosof, som ikke har knyttet seg til uendelig makt.

Rettferd, ære, kjærlighet og sannhet er egenskaper knyttet til Guds trone. De er Hans regjerings prinsipper, som skal håndheves her på jorden, når den er renset av ilden fra Hans rettferdige gjengjeldelse. Dette er de edelsteiner, som skal leites opp og bevares for tid og evighet. I lyset av disse ting, - bygg ikke din karakter opp etter en verdslig standard, men bygg for evigheten. – Brev 41. – 7. desember 1877. – Til F. E. Belden, en nitten år gammel nevø.

neste kapitel