Denne dag med Gud. kapitel 347. Fra side 351.     Fra side 351 i den engelske utgave.tilbake

Halsstarighet – Hindring for all Framgang. – 8. desember.

”Fordi Jeg visste, at du er hard, og din nakke en jernsene, og din panne av kobber.” Es. 48, 4.

Halstarrighet er et dårlig karaktertrekk, og dersom det ikke blir overvunnet, kan det gjøre en stor del skade. Den som er sta vil ikke gi etter uansett hvilke oppfatninger, han møter. Trangsynthet er årsaken til stahet. Det finnes menn med intellektuell kapasitet, som har tillatt stahet å utvikle seg i deres karakter, og de nekter å tro ting, som er riktige, fordi de ikke selv har funnet på dem.

Halsstarrighet er en hindring for all framgang. En halsstarrig mann vil ikke så lett la seg overbevise om noe, som han ikke kan se med sine briller. Han vet ikke, hva det vil si å vandre i tro. Han holder krampaktig fast på sine egne planer og meninger, være de rette eller gale, fordi han har akseptert og adoptert dem fra før. Han kan ha rikelig anledning til å se, at han tar feil; hans brødre kan løfte sine stemmer mot hans meninger og hans metoder for å gjøre suksess i arbeidet, men han setter en nesten urokkelig hindring i veien for annen overbevisning. Han vil foreslå planer, som ikke stemmer overens med erfaringene og bedømmelsene av menn, som er like intelligente og vise, som han er. Han vil framsette påstander som om han hadde all oversikt, og vil fremholde sine ideer som fullt ut tilstrekkelige. Selvet har i så lang tid vært et herskende element, at den uheldige mann anser det for en dyd å ha, som han tenker, sine egne ideer og tanker. Hvis hans råd ikke blir fulgt, vil han opponere ved enhver anledning, i små og i store saker. Han vil tviholde på sine ord, enten de er sanne og riktige eller fullstendig feil. Den praksis, ofte gjentatt, vokser seg til en inngrodd vane, og blir karakter.

Av to eller tre, som har gjort kritikk til deres vitenskap, og som står i opposisjon til nesten alt, kan det aller beste foretak bli dratt ned i støvet. De kan plante flere tvilsfrø enn de ville ønske å se modne til høst.

Det behager ikke Herren å ha denne ånd til å hindre og skjende Hans gjerning. Han kaller menn, som vil utføre Hans vilje, menn, som vil la seg kontrollere av Hans Hellige Ånd. – Manuskript 159. – 8. desember 1898. – ”Tal ikke ondt om noen.”

neste kapitel