Stahet – hindring for all framgang. - 8. desember

(351)”For jeg vet at du er hard, med sener av jern i nakken og panne av bronse.” Jes 48, 4. rett

(351) Stahet er et dårlig karaktertrekk, og dersom den ikke blir overvunnet, kan den gjøre stor skade. Den som er sta, vil ikke gi etter, uansett hvilke synspunkter han møter. Trangsynthet er årsaken til stahet. Det finnes menn med intellektuell kapasitet som har tillatt stahet å utvikle seg i deres karakter. De nekter å tro fakta fordi de ikke selv har funnet på dem. rett

(351) Stahet er en hindring for all framgang. En stivsinnet mann vil ikke så lett la seg overbevise om noe han ikke kan se gjennom sine egne briller. Han vet ikke hva det vil si å vandre i tro. Han holder krampaktig fast på sine egne planer og meninger, uansett om de er riktige eller feilaktige. Men fordi han har akseptert og adoptert dem, holder han fast på dem. Han kan ha rikelig anledning til å se at han tar feil, hans brødre kan ta til gjenmæle mot hans meninger og hans metoder for å lykkes i arbeidet, men han setter en nesten urokkelig hindring i veien for andres overbevisning. Han vil foreslå planer som ikke stemmer overens med erfaringene og vurderingene til dem som er like intelligente og kloke som han. Han vil framsette påstander som om han hadde full oversikt og framholde sine idéer som fullt ut tilstrekkelige. Selvet har i så lang tid vært et herskende element at den uheldige mannen anser det for en særrett å ha sine egne idéer og tanker. Hvis hans råd ikke blir fulgt, vil han opponere i både små og store saker ved enhver anledning. Han vil tviholde på sine ord, enten de er sanne og riktige eller fullstendig feil. Når denne praksisen ofte blir gjentatt, vokser den seg til en inngrodd vane og blir til en del av karakteren. rett

(351) Når to eller tre har gjort kritikk til deres vitenskap og står i opposisjon til nesten alt, kan selv de aller beste misjonsprosjektene bli kritisert og dratt ned i støvet. De kan plante flere frø med tvil enn de ønsker å se modne seg til høst. rett

(351) Det behager ikke Herren når man har en slik innstilling og hindrer og ødelegger hans gjerning. Han kaller menn som vil utføre hans vilje, menn som vil la seg kontrollere av hans Hellige Ånd. Manuskript 159, 8. desember 1898. ”Snakk ikke vondt om noen.” rett

neste kapitel