Denne dag med Gud. kapitel 357. Fra side 361.     Fra side 361 i den engelske utgave.tilbake

La Kristus Lede. – 18. desember.

”Og disiplene gikk til Ham og sa: Hvorfor taler Du til dem i lignelser? Han svarte og sa til dem: Fordi dere er det gitt å få vite Himmelens Rikes hemmeligheter; men dem er det ikke gitt.” (Matt. 13, 10. 11)

Kristus lot Sine disipler forstå, at Han forkynte i lignelser og skjulte de store sannheter under lignelser, for at personer, som ikke hadde sannheten og ikke elsket den, hvis hjerter var villedet av deres egne sinnsstemninger og foretrukne tilbøyeligheter, ikke kunne forstå Hans læresetninger.

De ufruktbare lyttere blir karakterisert av Vår Herre som skeptiske, overfladiske eller sekulære. Disse kan ikke gjenkjenne sannhetens moralske herlighet eller dens praktiske personlige tilknytning til deres egne hjerter. De mangler den tro, som overvinner verden, og som den sikre konsekvens overvinner verden dem.

Det er den tette forbindelse med Gud, som åpner og gjør forståelsen kvikk og skarp. Menn på Kristi tid påførte seg selv den blindhet, at selv om de så, så de ikke, og den frivillige døvhet: at selv om de hørte, hørte de ikke og heller ikke forstod de. Jesus fortalte dem, at det ikke var noen grunn til å føle seg overrasket over det Han hadde uttalt med hensyn til deres vantro, for Esajas hadde forutsagt det samme. (Matt. 13, 13-15)

Noen av dem, som bekjenner seg til å tro sannheten for denne tid, vil være i en lignende situasjon. De kan ikke fatte Guds overveldende verk, som stadfester Hans Ord. De kan ikke forstå, at Guds Ånds arbeid er utført ved Hans makt, ikke fordi beviset ikke er tilstrekkelig, men fordi deres egne hjerters luner og deres egne hjerters forderv ikke kan gi dem den mottakelighet som kreves for å kunne vurdere disse bevis, for folkets synder har forherdet deres hjerter og deres tilpasning til verden har tilslørt deres begreper om guddommelige ting. De er ikke villige til å bli henvist til rettferdighetens sti, som ville ha ført dem til Guds stad.

Vår tillit må være fullt ut knyttet til Gud. Han vil være en nærværende hjelp for oss og dekke hvert behov. La oss vente på Herren og tro på hans løfter. Han vil høre oss. Tro kun. Vår frelses Kaptein vil ikke forlate oss og la oss styre vår egen skute. Vi skal få Hans hjelp og Hans visdom, akkurat når Han ser, at vi trenger den. – Brev 24. – 18. desember 1882. Til W. C. White

neste kapitel