Denne dag med Gud. kapitel 358. Fra side 362.     Fra side 362 i den engelske utgave.tilbake

Velg i Dag. – 19. desember.

”Men jeg og mitt hus vi vil tjene Herren.” (Jos. 24, 15b)

Vinden tar til, så det blir en storm (på sjøen). Jeg våger ikke å gå opp på dekket (på dampskipet Wairarapa). Jeg er glad for å kunne holde meg i ro.

Jeg løftet mitt hjerte opp til Gud til Kristus, som stilnet stormen på sjøen, da Han sa: ”Fred, vær stille.”

Plutselig dekket regnbuen himmelen. Jeg kunne se tegnene på Guds løfte i buen i skyene, og jeg hvilte i tillit i Hans beskyttende armer.

Damen som er på vakt her (en kvinnelig oppvarterske eller sykepleier) behandler meg meget vennlig. Jeg ga henne ”Veien til Kristus”, noen papirer og traktater. Jeg talte med henne om hennes sjels frelse. Jeg nevnte de farer, som alle, som ferdes på sjøen, er utsatt for. Hun sa, at det hadde hun ofte tenkt på, men så sa hun: ”Hvis jeg kunne, ville jeg være en kristen, men jeg kan ikke. Det ville være en umulighet å tjene Gud på slik et fartøy som dette. Du vet ikke, du kan ikke ha noen ide om disse sjøfolks ondskap. Kapteinen og hans kammerater har omtrent samme karakter som mannskapet på seilskutene, så det ville være nesten umulig for dem å introdusere en reform, hvis de ville ønske å gjøre noe slikt.” Jeg spurte henne, hvorfor hun ikke søkte en annen beskjeftigelse. Hun svarte: ”Det ville ikke nytte. Jeg har fire barn å ta vare på og har ikke krefter til å arbeide hardt.” Hun var en liten, spinkel kvinne med fine ansiktstrekk.

Jeg forsøkte å vise henne faren ved å leve et liv uten bønn. Hun svarte: ”Det nytter ikke å be her eller prøve å være religiøs.” Jeg fortalte henne, at hvis Herren hadde utsett den stilling til henne, ville hun, hvis hun ville akseptere Kristus som sin Frelser, få oppleve Kristus som sin tilflukt.” Da sa hun med tårer i øynene: ”Det er umulig. Jeg kjenner selskapet på denne båt. Jeg kan ikke leve som religiøs her. Jeg håper, at jeg engang kan få en annen stilling, der jeg samtidig kan forsørge min familie, og da vil jeg rette min oppmerksomhet mot seriøse ting. Hvis jeg blott kunne være sammen med mine barn og forsørge dem på en enkel måte, ville jeg være overveldende glad for å velge å gjøre det.” – Manuskript 88. 19. desember 1893. – Dagbok. – På vei til Sydney, Australia, fra New Zealand.

neste kapitel