| Denne dagen med Gud. kapitel 358. Fra side 361. Fra side 361 i den engelske utgave. |
(361)”Da kom disiplene til ham og spurte: ´Hvorfor taler du til dem i lignelser?` Han svarte: `Dere er det gitt å kjenne himmelrikets hemmeligheter, men dem er det ikke gitt`.” Matt 13, 10-11. rett (361) Kristus forklarte disiplene sine at han forkynte i lignelser og skjulte de store sannhetene i lignelser slik at de som ikke hadde sannheten og ikke elsket den, og som var villedet av deres egne sinnsstemninger og foretrukne idéer, ikke kunne forstå hans læresetninger. rett (361) De ufruktbare lytterne blir karakterisert av Vår Herre som skeptiske, overfladiske eller sekulære. De gjenkjenner ikke sannhetens moralske herlighet og ser ikke hvordan den har en praktisk og personlig tilknytning til dem selv. De mangler troen som overvinner verden, og konsekvensen er at verden overvinner dem. rett (361) Det er den tette forbindelsen med Gud som åpner opp og gir en skarp og hurtig oppfattelsesevne. Menn på Kristi tid påførte seg selv en blindhet som gjorde at selv om de så, forsto de ikke, og en frivillig døvhet førte til at selv om de hørte, hørte de ikke. Jesus fortalte dem at det ikke var noen grunn til å bli overrasket over det han hadde sagt med hensyn til deres vantro, for Esajas hadde forutsagt det samme. Matt 13, 13-15. rett (361) Noen av dem som bekjenner seg til å tro sannheten for denne tid, vil befinne seg i en liknende situasjon. De kan ikke fatte Guds overveldende verk som stadfester hans Ord. De kan ikke forstå at Guds Ånds arbeid blir utført ved hans makt, ikke fordi beviset ikke er tilstrekkelig, men fordi deres egne luner og ryggesløse liv gjør at de ikke er mottakelige for den kunnskapen som kreves for å kunne vurdere dette. Folkets synder har forherdet deres hjerter, og deres tilpasning til verden har tilslørt deres begreper om guddommelige ting. De er ikke villige til å bli henvist til rettferdighetens sti som ville ha ført dem til Guds stad. rett (361) Vår tillit må være fullt ut knyttet til Gud. Han vil være en tilstedeværende hjelp for oss og dekke hvert behov. La oss vente på Herren og tro på hans løfter. Han vil høre oss. Hold fast i tro. Vår frelsende kaptein vil ikke forlate oss og la oss seile vår egen sjø. Vi skal få hans hjelp og hans visdom, akkurat når han ser at vi trenger den. Brev 24, 18. desember 1882,til W. C. White rett |