| Denne dagen med Gud. kapitel 359. Fra side 362. Fra side 362 i den engelske utgave. |
(362)”Men jeg og mitt hus, vi vil tjene Herren.” Jos 24, 15b. rett (362) Vinden tar til så det blir storm (på sjøen). Jeg våger ikke å gå opp på dekket (på dampskipet Wairarapa). Jeg er glad for å kunne holde meg i ro. rett (362) Jeg løftet hjertet opp til Gud og til Kristus som stilnet stormen på sjøen da han sa: ”Fred, vær stille.” rett (362) Plutselig dekket regnbuen himmelen. Jeg kunne se tegnene på Guds løfte i buen i skyene, og jeg hvilte i tillit i hans beskyttende armer. rett (362) Damen som er på vakt her (en kvinnelig oppvarterske eller sykepleier), behandler meg meget vennlig. Jeg ga henne ”Veien til Kristus” og noen papirer og traktater. Jeg talte med henne om hennes sjels frelse. Jeg nevnte de farene som alle som ferdes på sjøen, er utsatt for. Hun sa at det hadde hun ofte tenkt på, men så sa hun: ”Hvis jeg kunne, ville jeg være en kristen, men jeg kan ikke. Det ville være umulig å tjene Gud på et slikt fartøy som dette. Du vet ikke, du har ikke noen idé om disse sjøfolkenes ondskap. Kapteinen og hans kammerater har omtrent samme karakter som mannskapet på seilskutene, så det ville være nesten umulig for dem å introdusere en reform, selv hvis de ønsket å gjøre det.” Jeg spurte henne hvorfor hun ikke søkte annen beskjeftigelse. Hun svarte: ”Det ville ikke nytte. Jeg har fire barn å ta vare på og har ikke krefter til hardt fysisk arbeid.” Hun var en liten, spinkel kvinne med fine ansiktstrekk. rett (362) Jeg forsøkte å vise henne faren ved å leve et liv uten bønn. Hun svarte: ”Det nytter ikke å be her eller prøve å være religiøs.” Jeg fortalte henne at hvis Herren hadde utsett denne stillingen til henne, ville hun få oppleve Kristus som sin tilflukt hvis hun ville akseptere Kristus som sin Frelser.” Da sa hun med tårer i øynene: ”Det er umulig. Jeg kjenner selskapet på denne båten. Jeg kan ikke leve som religiøs her. Jeg håper at jeg engang kan få en annen stilling der jeg samtidig kan forsørge min familie, og da vil jeg rette oppmerksomheten mot seriøse ting. Hvis jeg bare kunne være sammen med barna og forsørge dem på en lettvint måte, ville jeg virkelig gjerne velge å gjøre det.” Manuskript 88, 19. desember 1893. Dagbok. På vei fra New Zealand til Sydney, Australia. rett |