| Denne dagen med Gud. kapitel 5. Fra side 13. Fra side 13 i den engelske utgave. |
(13)«Ingen skapning er skjult for ham. Alt ligger åpent og nakent for øynene på ham som vi skal stå til regnskap for.” Hebr 4, 13. rett (13)Sannhetens triumf er kun mulig i den grad arbeiderne er bevisste om Guds nærvær. De burde alltid tenke over at det finnes et trofast vitne som legger merke til hvert ord og hver handling hjemme eller blant andre mennesker. Kristus skal bestemme enhver tenkt plan, enhver oppgave. I alle komiteer, råd og styrer skulle medlemmene tale og handle som om et teppe var trukket til side, og de så seg selv handle i nærvær av det himmelske univers. For det er nemlig en kjensgjerning at hele himmelen iakttar arbeiderne. Når de planlegger et aggressivt angrep, må de ikke la selvet komme i forgrunnen - selvet skal være fullkommen skjult i Kristus. rett (13) Alt som kan rystes, vil bli rystet, og det som ikke kan rystes, vil bli stående. rett (13) Herren krever våre udelte følelser. Hvis mennesker ikke er helhjertede, vil de falle på prøvelsens, bevisets og trengselens dag. I det øyeblikk fienden setter sine kamptropper inn mot dem og kampen synes å være håpløs, når all intellektuell styrke, kløkt og kapasitet trengs for å tvinge fienden tilbake, da vil de som er halvhjertet, vende sine våpen mot sine egne kampfeller. De vil gjøre hva de kan for å svekke de hendene som skulle være sterke i kampen. Gud prøver alle som har kunnskap om sannheten for å se om han kan stole på dem når Herrens kriger skal utkjempes, og når de blir hardt presset av myndigheter, makter og ledere i denne verdens mørke og ondskapens åndehær i det høyeste. Vi har farlige tider foran oss. Vår eneste sikkerhet er å være i besittelse av Guds omvendende kraft hver eneste dag, idet vi overgir oss selv fullstendig til ham så vi gjør hans vilje og vandrer i lyset fra hans ansikt. (se 1 Pet 2, 9) rett (13) Nå, akkurat når vi står på grensen til løftets land, må ingen gjenta synden til de utro speiderne. De innrømmet at det landet de hadde gått opp for at se, var et godt land. Men de la vekt på at innbyggerne var sterke, for det fantes kjemper der, og at de selv i sammenligning med dem bare var for gresshopper å regne, både i folkets og i egne øyne. Alle vanskelighetene ble forstørret til uoverstigelige hindringer… På denne måten gjennomsyret de hele forsamlingen med sin vantro. Manuskript 6, 5. januar 1892, «Arbeid på Kristi måte». rett |