Denne dag med Gud. kapitel 50. Fra side 58.     Fra side 58 i den engelske utgave.tilbake

Fred i Hans Nærhet. - 19. februar.

”Jeg minnes Herrens gjerninger, minnes de under, Du gjorde før. Jeg tenker på hver dåd, du gjorde, og grunner på Dine storverk. (Salme 77, 12. 13)

Store ting venter oss, og vi ønsker å kalle folket ut av sin likegyldighet og forberede dem for den store dag. La oss ikke kaste vår tillit bort, men ha fast sikkerhet, fastere enn noen gang før. Hitinntil har Herren hjulpet oss, og Han vil hjelpe oss til enden. Vi vil se hen til de monumentale søyler, som minner oss om, hva Herren har gjort for oss, for å trøste og for å frelse oss fra ødeleggerens hånd. Vi ønsker å bevare i frisk erindring hver tåre, Herren har tørket bort fra våre øyne, enhver smerte Han har dempet, enhver bekymring Han har fjernet, enhver frykt Han har fordrevet, enhver mangel Han har skaffet forsyninger til, enhver barmhjertighet Han har gitt oss, for at vi skal styrke oss selv til det som ligger foran ved å minnes vår fortid, pilgrimsferden.

Vi kan kun se fremad til nye innviklede utfordringer i den kommende konflikt, men med fordel kan vi både se tilbake og frem til det, som skal komme og si: ”Hittil har Herren hjulpet oss” (1. Sam. 7, 12) ”Der tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Jesjana. Han kalte den for ”Hjelpesteinen” og sa: ”Hittil har Herren hjulpet oss.” (1. Sam. 7, 12) ”Som dine dager er, skal din styrke være” (5. Mos. 33,25) Trengselen vil ikke overgå den styrke, som vil bli oss gitt, Gud vil gjøre det sådan, at vi kan tåle den.

Så la oss ta opp vår jobb, akkurat der, vi finner den og la oss ikke klage med et eneste ord, men la oss tenke, at intet vil skje uten at den kraft, som svarer til prøven, vil bli gitt. Våre barn er i Guds hender. Vår tro må våkne og gripe løftene og vi må ikke klage, vi må ikke være utilfredse, for da vanærer vi Gud. Vi må be Gud om å gi oss en glad, håpefull ramme om vårt sinn. Vår fred, den vi har nu, må ikke bli forstyrret av inbildte prøver, for Gud vil aldri forlate eller svikte en sjel, som stoler på Ham., Hans godhet er større enn våre bekymringer. Dersom vi ville fremelske en sterk erindring om våre velsignelser, så vi husker situasjoner, hvor Gud har hjulpet oss mer enn vi i vår frykt kunne ha forestilt oss. Med Sin makt og Sin nåde har Han grepet inn, når vi har vært svært forvirret og rådløse, Han har støttet oss, når vi har holdt på å falle, trøstet oss, når vi har følt sorg. Det er vantro å mistro Gud og fylle våre sinn med bekymring og engstelse. La Guds barmhjertighetsgjerninger bli husket og nydt daglig. Vi skal leve ved tro hver dag... Gled dere alltid i Herren. Pris Herren for Hans nåde i dag, og fortsett med å prise Ham hver dag. – Brev 11a. - 19. februar 1884. Til Elder and Mrs. Uriah Smith.

neste kapitel