Fred i hans nærhet - 19. februar

(58) «Jeg minnes Herrens verk, minnes dine under fra gammel tid. Jeg grunner på alt du gjorde, og grubler over dine storverk.» Sal 77, 12- 13. rett

(58) Store ting venter oss. Derfor ønsker vi å kalle folket ut av sin likegyldighet og forberede dem til den store dagen. La oss ikke kaste vår tillit bort, men være fylt med fast overbevisning, fastere enn noen gang før. Hittil har Herren hjulpet oss, og han vil hjelpe oss helt til slutten. Vi vil se hen til de monumentale søylene som minner oss om hva Herren har gjort for oss for å trøste oss og frelse oss fra ødeleggerens hånd. Vi ønsker å ha i frisk erindring hver tåre Herren har tørket bort fra våre øyne, hver smerte han har dempet, hver bekymring han har fjernet, hver frykt han har drevet ut, hver mangel han har skaffet forsyninger til, hver gang han har vært barmhjertig mot oss, for at vi skal styrke oss selv til det som ligger foran ved å minnes vår pilgrimsvandring. rett

(58) Vi kan bare se framover til nye, krevende utfordringer i den kommende konflikt, men med fordel kan vi både se tilbake og fram til det som skal komme og si: «Så langt har Herren hjulpet oss.» »Der tok Samuel en stein og satte den opp mellom Mispa og Sjen. Han kalte steinen «Hjelpesteinen» og sa: «Så langt har Herren hjulpet oss.» 1 Sam 7, 12. «Som dine dager er, skal din styrke være.» 5 Mos 33, 25. Prøvelsene vil ikke overgå den styrken som vil bli gitt oss. Gud vil gjøre det slik at vi kan tåle dem. rett

(58) Så la oss ta opp oppgaven vår, akkurat der vi finner den. La oss ikke klage med et eneste ord, men la oss tenke at intet vil skje uten at den kraften som svarer til prøven, vil bli gitt. Våre barn er i Guds hender. Vår tro må våkne og gripe løftene, og vi må ikke klage. Vi må ikke være misfornøyde, for da vanærer vi Gud. Vi må be Gud om å gi oss en glad, håpefull ramme om vårt sinn. Vår fred, den vi har nå, må ikke bli forstyrret av innbilte problemer, for Gud vil aldri forlate eller svikte et menneske som stoler på ham. Hans godhet er større enn våre bekymringer. Vi bør øve oss på å se tilbake på våre velsignelser, så vi husker situasjoner hvor Gud har hjulpet oss mer enn vi i vår frykt kunne ha forestilt oss. Han har grepet inn med sin makt og sin nåde når vi har vært forvirret og rådløse, han har støttet oss når vi har holdt på å falle, trøstet oss når vi har følt sorg. Det er vantro å mistro Gud og fylle vårt sinn med bekymring og engstelse. La Guds barmhjertighetsgjerninger bli husket, og nyt dem daglig. Vi skal leve ved tro hver dag... Gled dere alltid i Herren. Pris Herren for hans nåde i dag, og fortsett med å prise ham hver dag. Brev 11a, 19. februar 1884, til herr og fru Uriah Smith. rett

neste kapitel