Denne dag med Gud. kapitel 56. Fra side 59.     Fra side 59 i den engelske utgave.tilbake

Allerede Den Unge Gutt. – 20. Februar.

”Allerede den unge gutt viser ved sine gjerninger, om hans gjerninger vil bli rene og rette.” (Ordspr. 20, 11)

Da Kristus kun var barn, fant Josef og Hans mor Maria Ham i templet blant de lærde, Han lyttet til dem og stilte dem spørsmål. Ved disse spørsmål kastet Han veldig mye lys inn i deres tankeverden. Under dette besøk i Jerusalem ble Han fullt klar over, at Han virkelig var Guds Sønn og at en spesiell jobb ventet Ham.

Da sa Hans mor til Ham: ”Sønn, hvorfor gjorde du dette mot oss? Se, din far og jeg har lett etter deg med smerte.” Han sa til dem: ”Hvorfor lette dere etter Meg? Så med guddommelig lys skinnende fra sitt ansikt, sa Han ytterst høytidelig: ” Visste dere ikke, at Jeg må være i Min Fars hus? (Luk, 48. 49) Etter dette vendte Han tilbake til Nasaret og var lydig mot Sine foreldre. Likevel mistet Han ikke forståelsen av Sitt fremtidige arbeid, kunnskapen om, at Han måtte arbeide for å frelse de fortapte. Han visste, at Han måtte holde et vaktsomt øye med enhver evne, (talent, mulighet) for at Satan ikke skulle kunne få det minste overtak.

I alt Han gjorde måtte Han vise, at Han var Guds Sønn, og at Han bodde blant mennesker som representant for Faderen. Hans jobb var å gjøre andre mennesker til Guds sønner og døtre, og Han måtte ikke forsømme noen leilighet til å kaste surdeigen ned i melet, så annen ungdom og de i moden alder kunne se, at det ikke er trygt å forsømme å bli intellektuelt kvalifisert til å bli samarbeidspartner med Gud. Han måtte lære Sine medmennesker å bruke deres talenter til ypperste yteevne for å bli til det, de en dag ville ønske, at de hadde gjort seg selv til.

Kristus ble misforstått av Sine brødre; for Han var ikke lik dem. Han jobbet for å lindre enhver lidelse, Han så, og Han lyktes alltid. Han hadde lite penger, Han kunne gi, men ofte ga Han bort Sin enkle mat til dem, som Han så, trengte den mer enn Han selv gjorde. Hans brødre følte, at Han kunne gå langt for å motarbeide deres innflytelse; for når de talte hardt til stakkarene, som de kom i kontakt med, søkte Kristus de samme menneskene opp og talte oppmuntrende til dem. - Hvis Han ikke greidde å utrette mer godt i familiekretsen, ville Han så stille og hemmelig som mulig, gi de skakkjørte, Han forsøkte å hjelpe, koppen med det kjølige vann, Han hadde, og deretter plassere sitt eget måltid i deres hender. Manuskript 22, 20. februar 1898, ”Kristus, Den Store Misjonæren”.

neste kapitel