Denne dagen med Gud. kapitel 56. Fra side 59. Fra side 59 i den engelske utgave. |
(59)«Selv en ung gutt viser i handling om det han gjør, er rent og rett.» Ordsp 20, 11. rett (59) Da Kristus kun var et barn, fant Josef og hans mor Maria ham i templet blant de lærde hvor han lyttet til dem og stilte dem spørsmål. Ved hjelp av disse spørsmålene kastet han veldig stort lys inn i deres tankeverden. Under dette besøket i Jerusalem ble han fullt klar over at han virkelig var Guds sønn, og at en spesiell oppgave ventet ham. rett (59) Da sa hans mor til ham: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg?» Så, med guddommelig lys skinnende fra ansiktet sa han høytidelig: «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Luk 2, 48-49. Etter dette vendte han tilbake til Nasaret og var lydig mot sine foreldre. Likevel mistet han ikke forståelsen av sin framtidige oppgave av syne. Han visste nå at han måtte arbeide for å frelse de fortapte. Han var klar over at han alltid måtte være på vakt slik at han oppdaget et mulig angrep. Satan skulle ikke kunne få det minste overtak. rett (59) I alt han gjorde, måtte han vise at han var Guds Sønn, og at han bodde blant mennesker som representant for Faderen. Hans oppgave var å gjøre andre mennesker til Guds sønner og døtre, og han måtte ikke overse en eneste anledning til å kaste surdeigen ned i melet slik at ungdommen og de i moden alder ville innse at det ikke er trygt å sløse bort muligheten for å bli intellektuelt kvalifisert og bli samarbeidspartner med Gud. Han måtte lære sine medmennesker å utvikle sine talenter til høyeste nivå for å bli til det de en dag ville ønske at de ved Guds hjelp hadde oppnådd. rett (59) Kristus ble misforstått av sine brødre, for han var ikke lik dem. Han gjorde det han kunne for å lindre hver lidelse han så, og han lyktes alltid. Han hadde lite penger å gi, men ofte ga han bort den enkle maten sin til dem som han så trengte den mer enn han selv gjorde. Hans brødre følte at han gikk langt for å motarbeide deres innflytelse, for når de snakket hardt til stakkarene som de kom i kontakt med, oppsøkte Kristus de samme menneskene og oppmuntret dem. - Hvis han ikke greide å utrette mer godt i familiekretsen, ga han koppen sin med kjølig vann, så stille og hemmelig som mulig, til de skakkjørte han forsøkte å hjelpe, og så plasserte han sitt eget måltid i deres hender. Manuskript 22, 20. februar 1898, «Kristus, den store Misjonæren». rett |