| Denne dagen med Gud. kapitel 58. Fra side 61. Fra side 61 i den engelske utgave. |
(61) «Jeg sier ikke dette fordi jeg led nød, for jeg har lært å klare meg med det jeg har.» Fil 4, 11. rett (61)Jeg har fått den tanken at fordi jeg ikke ser noen endring i min fysiske helse, er det nok best ikke å fortelle om mine smerter eller om de timene jeg tilbringer uten å kunne sove om natten. Dagene går, og min erfaring er den samme. Kroppen min er full av reumatiske smerter. Jeg har ingen appetitt eller glede av å spise, og når jeg har sittet en liten stund, er det veldig smertefullt for meg å reise meg igjen. Armene og beina mine nekter å adlyde meg, og hvis jeg beveger dem litt, må jeg tåle mange smerter. rett (61) Jeg har ofte tenkt på om Herren ikke har sendt meg til dette landet (Australia). Til tider føler jeg meg sikker på at det er Herrens vilje at jeg skulle ha blitt hjemme i California og skrive om Kristi liv etterhånden som Gud ville ha gitt meg kraft til det. - Men det er en annen ting jeg også er sikker på, og det er at folk her i dette landet trenger hjelp. Og jeg er redd for at min egen egoisme eller ønske om å ha det behagelig kunne ha fått meg til å nekte å reise til Australia. rett (61) I løpet av mitt liv har jeg forsøkt ikke å gjøre det som jeg selv hadde lyst til, for Kristus, vårt forbilde, levde ikke for å behage seg selv. Gjentatte ganger betalte jeg store summer for å sikre meg et sted jeg kunne trekke meg tilbake til og hvile, og hvor jeg kunne skrive mer om Kristi liv. Men så kom et alvorlig kall fra et annet sted. De hadde bruk for hjelp, og jeg ble bedt om å komme og legge fram mitt vitnesbyrd for menighetene. Jeg torde ikke nekte. Jeg svarte med én gang at jeg ville komme og arbeide med den kraften Gud ville gi meg. Etter å ha fullført den oppgaven i min svakhet, ble jeg kalt til andre plikter i Battle Creek. Der var kravet å bære arbeidsbyrden natt som dag, så jeg ba mye om natten når jeg ikke kunne sove. rett (61) Da jeg reiste til California, trodde jeg at jeg skulle bli der gjennom vinteren, men mange ga uttrykk for at nå var tiden inne til å dra til Australia. Jeg torde ikke slå meg til ro, men reiste i overensstemmelse med stemmen og lyset fra mine brødre. Nå, etter at jeg ankom Australia, kom byrden over meg, og jeg jobbet som jeg hadde gjort fram til nå. Manuskript 29, 22. februar 1892, fra dagbok skrevet i Melbourne, Australia. rett |