Intet å frykte – 23. februar

(62)”Idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds Rike gjennom mange trengsler.” (Ap. Gj. 14, 22) rett

(62)Gud vil at vi skal stole på ham og nyte hans godhet. Dag etter dag legger han fram sine gaver for oss, og vi må ha øye for dem og mottakelige sinn så vi forstår at de er Guds kjærlighetsgaver til oss. I himmelen vil vi skjønne hvor stor og herlig den fulle og fullkomne befrielsen fra det vonde er, men ikke alt skal vente til den endelige befrielsen. Allerede nå bringer Gud befrielsen inn i våre liv. Vi trenger daglig å styrke troen på at Frelseren alltid er nær. Vi trenger å stole på en makt utenfor og over oss selv. Vi kan tro på den usynlige støtten og kraften som er tilgjengelig for de avhengige og dem som er i nød. Vi kan stole på Guds hjelp på gråværsdager, men også på solskinnsdager er han nær når vi synger om hans befrielse her og nå og gleden i hans kjærlighet hver dag. Livet vi nå lever, skal være et liv i troen på Guds Sønn. rett

(62) Den kristnes liv er en merkelig blanding av sorger og gleder, skuffelser og håp, frykt og tillit. Den kristne vil føle seg dypt skuffet over seg selv når han betrakter sitt eget hjerte, for det er så dypt opprørsk, gjennomtrengt av lidenskap med alt det bærer med seg. Og så følger samvittighetsnag, sorg, anger og bekjennelse, fulgt av fred og dype, skjulte gleder. For den kristne vet at hans tro kan gripe løftene som er åpenbart i Guds Ord, og at han har den tålmodige Frelsers tilgiende kjærlighet. – Akkurat den Frelseren forsøker han å få inn i sitt liv, for Frelserens karakter skal veves inn i hans karakter. rett

(62) Det er disse åpenbaringer og oppdagelser av Guds godhet som gjør oss ydmyke og får oss til å rope ut i takknemmelighet: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» Gal 2, 20. Vi har grunn til å føle oss trøstet. Alvorlige, ytre prøvelser kan presse seg på rundt den som har tatt imot Jesus. La oss vende oss til ham for å finne den trøsten som han har gitt oss i sitt Ord. Krefter nedefra, onde krefter, skimter håp, og det kan se ut som om vi ikke får hjelp. Men de øvre kildene som forsyner Guds elv med vann, har fylt sitt lager og kan ikke tørkes ut. Gud ønsker at du skal se bort fra årsaken til dine plager, dine sorger og dine lidelser og i stedet se opp mot ham som eier sinn, legeme og ånd. Han er den som elsker deg. Han kjenner din verdi. Han er det sanne vintreet, og vi er grenene. Vi skal ikke ha noen annen næring enn den som kommer fra Jesus som gir oss liv. Brev 10, 23. februar 1887, til dr. J. H. Kellogg. rett

neste kapitel