Denne dag med Gud. kapitel 59. Fra side 62.     Fra side 62 i den engelske utgave.tilbake

Intet å Frykte. – 23. februar

”Idet de styrket disiplenes sjeler og formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds Rike gjennom mange trengsler.” (Ap. Gj. 14, 22)

Gud vil at vi skal stole på Ham og nyte Hans godhet. Dag etter dag legger Han frem for oss Sine gaver, og vi må ha øye for og mottakelige sinn for å forstå, at de er Guds kjærlighets gaver til oss. I himmelen vil vi skjønne, hvor stor og herlig den fulle og fullkomne befrielse fra det vonde er; men ikke alt skal vente til den endelige befrielse. Gud bringer allerede nå befrielsen inn i våre liv. Vi trenger daglig å fremelske tro på, at Frelseren alltid er oss nær, vi trenger å stole på en makt utenfor og over oss selv, å utøve tro på usynlig støtte og kraft, som venter på krav fra de nødlidende og de avhengige; vi kan stole på Guds hjelp midt blant skyene, men også på solskinnsdagene er Han nær, når vi synger om Hans befrielse her og nå og gleden i Hans kjærlighet hver dag. Livet vi nå lever må være et liv i troen på Guds Sønn.

Den kristnes liv er en merkelig blanding av sorger og gleder, skuffelser og håp, frykt og tillit. Den kristne vil føle seg dypt skuffet over seg selv, når han betrakter sitt eget hjerte, for det er så dypt opprørsk, gjennomtrengt av lidenskap med alt, det bærer med seg; - og så følger samvittighetsnag, sorg, anger og bekjennelse, fulgt av fred og dype skjulte gleder, for den kristne vet, at hans tro kan gripe løftene, som er åpenbart i Guds Ord, og at han har den langmodige Frelsers tilgiende kjærlighet. – Den Frelser, forsøker han å få inn i sitt liv, Frelserens karakter skal veves inn i hans karakter.

Det er disse åpenbaringer og oppdagelser av Guds godhet, som gjør sjelen ydmyk og får den til å rope ut i takknemmelighet: ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det liv jeg nå lever her på jorden, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.” (Gal. 2, 20). Vi har grunn til å føle oss trøstet. Alvorlige ytre prøver kan presse seg omkring vår sjel, selv om Jesus bor der. La oss vende oss til Ham for å finne den trøst, som Han har forsynt oss med i Sitt Ord. Krefter nede fra, onde krefter, skimter håp, og det kan se ut som om, vi ikke får hjelp, men de øvre kilder, som forsyner Guds elv med vann, strømmer med full vannforsyning og kan ikke tørkes ut. Gud ønsker, at du skal se bort fra årsaken til dine plager, sorger, lidelser, og i stedet snu dine øyne mot Ham, som eier sjel, legeme og ånd. Han er den, som elsker sjelen. Han kjenner sjelens verdi. Han er det sanne vintre og vi er grenene. Vi skal ikke ha noen annen næring enn den, som kommer fra Jesus, som er sjelens liv. Brev 10, - 23. februar 1887, til dr. J. H. Kellogg.

neste kapitel