Denne dag med Gud. kapitel 76. Fra side 79.     Fra side 79 i den engelske utgave.tilbake

Den Sjarmerende Kristne. – 11. mars.

”Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv.” Rom. 12, 10.

Vi kan ikke sette oss selv som et mønster, som andre skal etterligne. Men vi kan vise ekte hjertevarme og helhjertet begeistring, for å fremme lykken til alle, som vi er i forbindelse med. Vi har plikt til å fjerne alt som er selvisk fra våre planer, og vi har plikt til å føle personlig ansvar, så vi handler som Kristus ville ha handlet i omstendigheter lik dem, vi er omgitt av. Da vil vi gjøre inntrykk på andres sinn på en sådan måte, at Gud vil bli æret.

Som Kristi etterfølgere skulle vi søke å gjøre det mest gunstige inntrykk på sinnene til alle vi har forbindelse med for å kaste glans over den religion, vi bekjenner oss til, og våre liv skal også inspirere dem til edle tanker. - Noen vil bli berørt av vår innflytelse for tid og evighet.

Hvis vi ønsker å undervise andre, må vi selv daglig lære lekser av Kristus. Det finnes noen, som ikke forstår helligheten av Guds arbeid. De som har minst evne, de mest tankeløse og selv den mest late, makelige ungdom, trenger spesielt vår mest omhyggelige omtanke, når vi ber. Vi trenger spesiell visdom for å vite, hvordan vi kan hjelpe dem, som synes å være ureflekterte og tankeløse. David sa: ”Du gir meg din frelse til skjold, bøyer Deg ned og gjør meg stor.” (2.Samuel 22, 36. – Salme 18, 35)

I arbeidet for å hjelpe andre, kan vi vinne de mest dyrebare seire. Vi må overgi oss til Gud med utrettelig iver, med alvorlig troskap, med selvfornektelse og med tålmodighet arbeide for å oppmuntre dem, som trenger vekst. Vennlige, oppmuntrende ord vil gjøre underverker. Det er mange, som ville vise seg å bli i stand til forbedring, hvis de blir møtt med en stabil, oppmuntrende holdning uten forsøk på å finne feil og fri for trettesyke.

Vi må samarbeide med Herren Jesus i å restaurere de ineffektive og de feilende til forståelse og hellig renhet. Vi er kalt av Gud til å vise en utrettelig, tålmodig interesse for å frelse dem, som trenger guddommelig polering.

Gud holder ikke visdom tilbake fra dem, som søker den. Han gir nåde til den, som vil gi den videre til en annen trengende sjel. Brev 94. – 11. mars 1905, til Sister Josephine Gotzian, en filantropisk adventist enke.

neste kapitel