Denne dagen med Gud. kapitel 83. Fra side 86. Fra side 86 i den engelske utgave. |
(86)«Alt skapte han vakkert, hver ting til sin tid. Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte.» Fork 3, 11. rett (86) Gud ønsker at vi skal se den naturlige skjønnheten i verden. Han ønsker at vi skal se den for å undervise våre barn til å se at dette er et uttrykk for Guds kjærlighet til menneskene. Her er det en stemme som taler til dere foreldre for å bløtgjøre og beherske deres hjerter. Tenk alltid på ham som skapte himmel og jord og kledde verden med sitt grønne fløyelsteppe, og som har gitt oss de høye trærne og kledd dem med deres grønne løvverk. Men i stedet for å snakke om og å prise Gud som har skapt alt dette, snakker mennesker om ting som de har skapt, og de tenker på husene sine som er så flotte og på klærne som er så rikt dekorert. Alt dette koster tid og penger, og det betyr sjeler. Gud har gitt oss penger så vi kan bruke dem til å ære ham. Å, om forhenget kunne bli trukket til side, om vi bare kunne få et glimt av Guds kjærlighet som overgår all kunnskap. Jeg tør nesten ikke røre dette emnet, jeg tør nesten ikke nevne den herligheten som er i vente. Til hvem? Enhver som er blitt testet og prøvd, som alene er opptatt av Guds herlighet, og som vil være lojal mot sannheten fra himmelen. Verdens ære, verdens herlighet, verdens applaus betyr ingenting for oss. rett (86) Enhver som tror på Jesus Kristus som sin personlige frelser, hva skjer med ham? Kjærligheten fra Gud flyter ut til hans hjerte. Hva gjør hjertet så? Det omvender sig for å tjene Gud og holde hans bud slik at det ikke er i samme stand som Adams og Evas hjerter etter deres overtredelse. Vi har ikke råd til det. Vi har ikke råd til å synde. Synd er en kostbar affære. rett (86) Vi ønsker å gå inn gjennom portene til den evige stad. Når perleportene blir åpnet, ønsker vi å høre en stemme som ønsker oss velkommen. Vi ønsker å få de udødeliges herlighetskrone plassert på vår panne. Vi ønsker å få den kledningen som er vevd på himmelens vev, den er så hvit at intet middel på jorden er i stand til å gjøre den så hvit. Vi ønsker å se kongen i hans skjønnhet og få oppleve hans makeløse personlighet. Jeg bønnfaller deg: anbring skattene dine i himmelen. Frigjør deg fra alt som vil forvirre ditt sinn så du ikke kan skjelne mellom det hellige og det alminnelige. Manuskript 20, 18. mars 1894. «Vår Fars omsorg for sine barn.» rett |