Det er et godt land kapitel 29. Fra side 93.     Fra side 122 i den engelske utgave.tilbake

Selvfornektelse

Jeg så at det var fare for at de hellige gjør for store forberedelser til møter, at noen brukte for mye tid på å servere mat, og at appetitten må fornektes. Det er fare for at noen går på møtene på grunn av brødene og fiskene. Jeg så at alle som hengav seg til den skadelige planten tobakk, skulle slutte med det og bruke pengene til noe bedre. De som avstår fra nytelser og isteden legger de pengene som tidligere ble brukt til å tilfredsstille appetitten, i Herrens skattekiste, yter et offer. Gud vil legge merke til slike gaver, som med enkens to øre. Beløpet kan være lite, men hvis alle gjør det, ville det monne i skattekisten. Hvis alle la større vinn på å være økonomiske i hvordan de kler seg og avstår fra ting som ikke er helt nødvendige og slutter med alle unyttige og skadelige ting, som te og kaffe og gir til saken det de på denne måten sparer, vil de få en større velsignelser her og en belønning i himmelen. Fordi Gud har gitt mange rikelig med midler, tror de at de kan leve overdådig, kjøpe dyr mat og kle seg i kostbare klær. De forstår ikke hvorfor det skulle være nødvendig for dem å nekte seg noe når de har rikelig. Slike ofrer ikke noe. Hvis de ville leve mer beskjedent og gi til Guds sak for å fremme sannheten, ville de ofre noe. Når Gud belønner enhver etter hans gjerninger, ville han komme dem i hu.

neste kapitel