Senere syner

(17)Herren gav meg følgende syn i 1847, mens søsken var samlet på sabbaten i Topsham, Maine. Vi følte et spesielt behov for å be. Og mens vi ba, kom Den Hellige Ånd over oss. Vi var meget lykkelige. Snart var jeg tapt for jordiske ting og var i et syn omgitt av Guds herlighet. Jeg så en engel som hurtig fløy til meg. Han førte meg raskt fra jorden til Den hellige stad. I staden så jeg et tempel som jeg gikk inn i. Jeg gikk gjennom en dør før jeg kom til det første forhenget. Dette forhenget ble trukket til side, og jeg gikk inn i Det hellige. Her så jeg røkelsesalteret, lysestakene med de syv lampene og bordet med skuebrødene. Etter å ha betraktet herligheten i Det hellige, løftet Jesus det andre forhenget tilside, og jeg gikk inn i det Aller-helligste. rett

(17)I det Aller-helligste så jeg en ark, hvor toppen og sidene var av rent gull. På hver side av arken stod en vakker kjerub, som spredte vingene sine ut over den. Ansiktene deres var vendt mot hverandre, og de så ned. Mellom englene var en røkelsesskål av gull. Over arken hvor englene stod, var det en overmåte sterk herlighet, som lignet den tronen hvor Gud sitter. Jesus stod ved arken. Når de helliges bønner steg opp til ham, røk det av røkelseskaret. Han bar frem bønnene til Faderen, sammen med røyken fra røkelseskaret. I arken lå den gyldne krukken med manna, Arons stav som spirte og stentavlene som var foldet sammen som en bok. Jesus åpnet dem, og jeg så de ti bud som var skrevet på dem med Guds finger. På en tavle var fire bud og på en annen seks. De fire budene på den første tavlen skinte sterkere enn de andre seks. Men det fjerde, sabbatsbudet, skinte klarere enn dem alle. For sabbaten var satt til side til ære for Guds hellige navn. Det hellige sabbatsbudet så herlig ut, en glorie av herlighet omgav det. Jeg så at sabbatsbudet ikke var spikret til korset. Hvis det hadde vært tilfelle, hadde de ni andre også vært det, og det hadde stått oss fritt å bryte dem alle, like mye som vi hadde hatt lov til å bryte det fjerde. Jeg så at Gud ikke har forandret sabbatsdagen, for han er uforanderlig. Men paven har forandret den fra den syvende til den første dag i uken, for han ville forandre hellige tider og lov. rett

(18)Jeg så at hvis Gud hadde forandret sabbaten fra den syvende til den første dagen i uken, så ville han ha forandret teksten på stentavlene, som nå er i arken i det Aller-helligste i templet i himmelen. Det ville ha lydt slik: "Den første dagen er sabbat for Herren din Gud." Men jeg så at det lød slik som da det ble skrevet på stentavlene med Guds finger, og slik som det ble gitt til Moses på Sinai: "Men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud." 2.Mos.20,10. Jeg så at den hellige sabbaten er og vil bli skillet mellom Guds sanne Israel og de vantro, og at sabbaten er det store trosspørsmål som vil forene hjertene til Guds kjære, ventende hellige. . rett

(18)Jeg så at Gud har barn som ikke ser at det er nødvendig a holde sabbaten men de har ikke forkastet lyset om den. I begynnelsen av trengselstiden ble vi fylt med Den Hellige Ånd, da vi gikk ut og forkynte sabbaten mere fullstendig. Dette gjorde kirkerene og de som bare var adventister i navnet rasende, fordi de ikke kunne tilbakevise sannheten om sabbaten. Da denne ilden kom, sa alle Guds utvalgte klart at vi hadde sannheten, og de kom ut og utholdt forfølgelsene sammen med oss. Jeg så sverd, hungersnød, pest og stor forvirring i landet. De ugudelige trodde vi hadde brakt Guds straffedommer over dem og vedtok å fjerne oss fra jorden, I den tro at ulykkene da ville holde opp. rett

(18)I trengselstiden flyktet vi fra byene og småstedene. Vi ble forfulgt av de ugudelige, som kom inn i hjemmene til de hellige med sverd. De løftet sverdene for å drepe oss, men de brakk og falt til jorden som halmstrå. Så bønnfalte vi dag og natt om å bli befridd, og ropet kom opp for Gud. Solen kom opp og månen stod stille. Elvene stoppet å renne. Mørke, tunge skyer kom opp og tørnet mot hverandre. Men det var ett sted med et uomskiftelig,klart lys, hvor Guds stemme kom fra som mange vann. De rystet himmelen og jorden. Himmelen åpnet og lukket seg og var i stadig bevegelse. Fjellene svaiet som halmstrå i vinden og kastet forrevne stenblokker rundt om. Havet kokte som en gryte og kastet stener opp på land. Og da Gud uttalte dagen og timen for Jesu komme og overleverte den evige pakt til sitt folk, talte han en setning og tidde, mens ordene rullet over jorden. Guds Israel stod med øynene vendt oppover, mens de lyttet til ordene etter hvert som de kom ut av Jehovas munn og rullet over jorden som torden. Det var ftyktelig høytidelig. På slutten av hver setning ropte de hellige: "Herlighet! Halleluja!". Ansiktene deres ble opplyst av Guds herlighet. De skinte med den herligheten som Mose ansikt hadde, da han kom ned fra Sinai. De ugudelige klarte ikke se på dem på grunn av herligheten. Og da den evigvarende velsignelse ble uttalt over dem som hadde æret Gud ved å holde hans sabbat hellig, lød et mektig seiersrop over dyret og dets bilde. rett

(19)Da begynte jubelåret, da landet skulle hvile. Jeg så den gudftyktige slave reise seg i triumf og kaste av seg de lenker som bandt ham, men hans onde herre var forvirret og ikke visste hva han skulle gjøre. De ugudelige forstod ikke ordene Gud talte. Snart så vi en stor, hvit sky. Den så mer storslagen ut enn før. På den satt Menneskesønnen. I begynnelsen så vi ikke Jesus på skyen, men etter hvert som den kom nærmere jorden kunne vi se hans elskelige skikkelse. Denne skyen som viste seg, var Menneskesønnens tegn i himmelen. Guds Sønns røst vekket opp de sovende hellige, ikledd udødelig herlighet. De levende hellige ble forvandlet på et øyeblikk og ble løftet opp sammen med dem i skyvognen. Den så overmåte herlig ut der den steg oppover. På hver side av vognen var det vinger, og under den hjul. Og mens vognen for oppover ropte hjulene: "Hellig," og mens vingene bevegde seg ropte de: "Hellig," og alle de hellige englene ropte: "Hellig, hellig, hellig, Herren Gud den Alhnektige!" Og alle de hellige på skyen ropte: "Herlighet! Halleluja!" Skyvognen for oppover mot Den hellige stad. Jesus åpnet portene til den gyldne byen og førte oss inn. Her ble vi ønsket velkommen, for vi hadde holdt "Guds bud" og hadde "rett til livets tre." rett

neste kapitel