Det er et godt land kapitel 35. Fra side 102.     Fra side 149 i den engelske utgave.tilbake

Frelsesplanen

Sorg fylte himmelen da det ble klart at mennesket var fortapt, og at den verden som Gud hadde skapt ville bli befolket med dødelige skapninger. De ville være dømt til å leve i elendighet og sykdom, for til sist å måtte dø. Det fantes ingen utvei for overtrederne. Hele Adams familie måtte dø. Jeg betraktet den kjærlige Jesus og så et uttrykk av medfølelse og sorg i ansiktet hans. Snart så jeg ham nærme seg det sterke lyset som omhyllet Faderen. Min ledsagende engel sa: "Han har en alvorlig samtale med Faderen." Englene var urolige mens Jesus samtalte med Faderen. Tre ganger ble han omhyllet av det vidunderlige lyset rundt Faderen og den tredje gangen han kom fra Faderen kunne hans skikkelse sees. Ansiktet hans var rolige, fri for forvirring og tvil. Det skinte med en slik godhet og kjærlighet at ord ikke kan beskrive det. Så gjorde han det kjent for englehæren at det var funnet en utvei til frelse for den fortapte menneskehet. Han fortalte dem at han hadde bedt sin Far om å få gi sitt liv som løsepenger, å ta dødsstraffen på seg selv, så mennesket ved ham kunne få tilgivelse. Ved hans blods fortjeneste og ved lydighet mot Guds lov, kunne de oppnå Guds velvilje og komme tilbake til den vakre hagen og igjen spise av frukten på livets tre.

Til å begynne med jublet ikke englene, for deres herre skjulte ikke noe for dem, men la hele frelsesplanen frem for dem. Jesus fortalte dem at han ville stå mellom sin Fars vrede og det skyldige mennesket. Han ville lide under urettferdighet og forakt. Bare noen få ville ta imot ham som Guds Sønn. Nesten alle ville hate og forkaste ham. Han ville legge av seg all sin herlighet i himmelen og være et menneske på jorden, ydmyke seg selv som et menneske og av egen erfaring bli kjent med alle de fristelser som menneskene ville bli utsatt for. Slik ville han vite hvordan han kunne hjelpe dem som ville bli fristet. Til slutt, når hans virke som lærer var endt, ville han bli overlatt i menneskenes hender og holde ut nærmest enhver grusomhet og lidelse som Satan og hans engler kunne inspirere ugudelige mennesker til å påføre ham. Han ville dø den grusomste av alle former for død, ved å henge mellom himmel og jord som en skyldig synder. Han ville lide timer i pinefull sjelekval, som ikke engang englene kunne se på, men som de ville skjule ansiktene for. Ikke bare ville han utholde fysiske smerter, men også tåle mentale smerter, som fysiske smerter på ingen måte kunne sammenlignes med. Hele verdens synder ville hvile på ham. Han fortalte dem at han ville dø, men stå opp igjen den tredje dag. Deretter ville han fare opp til sin Far for å gå i forbønn for en gjenstridig, syndig menneskehet.

Englene kastet seg ned for ham. De tilbød seg å ofre sine egne liv. Jesus sa til dem at han ved sin død ville frelse mange og at en engels liv ikke kunne betale gjelden. Faderen ville bare godta hans liv som soning for menneskehetens synder. Jesus fortalte dem også at de ville bli tildelt oppgaver. De ville være sammen med ham og styrke ham ved forskjellige anledninger. Han ville iføre seg menneskets falne natur, og hans styrke ville ikke engang kunne måle seg med deres. De ville bli vitne til hans fornedrelse og store lidelser. Når de så hans lidelser og menneskenes hat mot ham, ville de bli opprørt i sitt innerste. På grunn av sin kjærlighet til ham, ville de ønske å befri ham fra hans mordere. Men de måtte ikke gripe inn for å hindre noe av det som de ville bli vitne til. De ville bli tildelt oppgaver i forbindelse med hans oppstandelse. Frelsesplanen var vel gjennomtenkt, og hans Far hadde godtatt planen.

Med hellig sørgmodighet trøstet og oppmuntret Jesus englene. Han fortalte dem at de frelste heretter ville komme til å være sammen med ham. Som en følge av sin død skulle han kjøpe mange fri og tilintetgjøre den som hadde makt over døden. Hans Far ville gi ham riket, makten og æren. Han ville eie det for evig og alltid. Satan og alle syndere ville bli tilintetgjort, for aldri mer å forstyrre himmelen eller den rene, nye jord. Jesus ba den himmelske hær om å slå seg til ro med denne planen, som hans Far hadde godtatt og fryde seg over at den falne menneskehet ved hans død igjen kamne bli opphøyd til å eie Guds velvilje og glede seg over himmelen.

Da fylte glede, ubeskrivelig glede, himmelen. Den himmelske hær sang en sang full av pris og tilbedelse. De slo an sine harper og stemte i en tone høyere på grunn av Guds store barmhjertighet og høysinn ved å la sin kjære elskede Sønn dø for en opprørsk menneskehets skyld. Med sang priste og tilbad de Jesus for hans selvfornektende offer. Fordi han frivillig ville forlate sin Far og leve et liv fyIt av lidelse og sjeleangst, og fordi han var villig til å dø en vanærende død, for at andre skulle få leve.

Engelen sa: "Tror dere at Faderen ofret sin kjære Sønn uten kamp? Nei, nei. Det var en kamp selv for himmelens Gud, enten å la en skyldig menneskehet forgå, eller å la sin elskede Sønn dø for den." Englene var så interessert i menneskets frelse at det blant dem var noen som ville gi avkall på sin herlighet og gi sine liv for den fortapte menneskehet. "Men," sa min ledsagende engel: "Det ville ikke være tilstrekkelig. Overtredelsen var så stor at en engels liv ikke kunne betale gjelden. Intet annet enn hans Sønns død og midlertjeneste kunne betale gjelden og frelse fortapte mennesker fra håpløs sorg og elendighet."

Men englene ble tildelt oppgaver. De skulle stige opp og ned med kraft og styrke fra herligheten for å lindre Guds Sønns lidelser. De skulle tjene ham. Likeledes ville deres oppgave bli å vokte og beskytte nådens undersåtter mot de onde englene, og skjerme dem mot det mørket som Satan hele tiden ville spre rundt dem. Jeg så at det var umulig for Gud å endre eller forandre sin lov for å frelse bortkomne, fortapte mennesker. Derfor tillot han sin elskede Sønn å dø for menneskenes overtredelser.

Igjen jublet Satan sammen med sine engler over at han ved å få mennesket til å falle i synd, kunne dra Guds Sønn ned fra hans opphøyde posisjon. Han fortalte sine engler at når Jesus iførte seg menneskets falne natur, skulle han beseire ham og forhindre at frelsesplanen ble oppfylt.

Jeg ble vist Satan som han engang var, en lykkelig, opphøyd engel. Så ble jeg vist hvordan han er nå. Han har fortsatt en majestetisk holdning. Hans trekk en ennå fine, for han er en fallen engel. Ansiktsuttrykket er fullt av engstelse, bekymring, ulykke, ondskap, hat, onde planer, bedrag og allslags ondt. Jeg la spesielt merke til den pannen som engang hadde vært så edel. Pannen hellet skrått bakover fra øynene. Jeg så at han så lenge hadde vært oppsatt på å gjøre det onde, at ethvert godt trekk var forringet og at ethvert ondt trekk var utviklet. Uttrykket i øynene var listig, beregnende og gjennomtrengende. Han var stor av skikkelsc, men kjøttet hang løst på hendene og ansiktet. Mens jeg så ham, hvilte han haken i sin venstre hånd. Han syntes å være i dype tanker. Et smil gled over ansiktet. Det fikk meg til å skjelve. Det var fullt av ondskap og satanisk sluhet. Dette smilet får han like før han sikrer seg sitt bytte. Når han lurer offeret i fellen, brer det fryktelige smilet seg over hele ansiktet.

neste kapitel