Det er et godt land kapitel 36. Fra side 105.     Fra side 153 i den engelske utgave.tilbake

Jesu første komme

Jeg ble ført ned til den tiden da Jesus tok på seg menneskets natur, fornedret seg som et menneske og lot seg utsette for Satans fristelser.

Hans fødsel var uten verdslig prakt. Han ble født i en stall og lagt i en krybbe. Allikevel ble hans fødsel æret langt mere enn noe menneskebarns. Engler fra himmelen forkynte Jesu komme for hyrdene, og lys og herlighet fra Gud fulgte deres vitnesbyrd. Den himmelske hær slo an sine harper og æret Gud. Triumferende forkynte de Guds Sønns komme til en fallen verden for å utføre gjenløsningsverket. Han ville ved sin død gi fred, lykke og evig liv til menneskene. Gud æret sin Sønns komme til jorden. Engler tilbad ham.

Guds engler svevde over stedet der han ble døpt. Den Hellige Ånd kom ned som en due og skinte på ham. Mens folket i stor undring stod med øynene festet på ham, hørtes Faderens røst fra himmelen som sa: "Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag." Matt.3,17.

Johannes var ikke sikker på om det var Frelseren som kom for å la seg døpe av ham ved Jordan. Men Gud hadde lovet ham et tegn så han kunne gjenkjenne Guds lam. Dette tegnet ble gitt da den himmelske duen kom over ham, og Guds herlighet skinte på ham. Johannes løftet hånden, pekte på Jesus og ropte med høy røst "Betrakt Guds lam, som tar bort verdens synd!" Joh.l,29. (eng. overs.)

Johannes fortalte sine disipler at Jesus var den lovede Messias, verdens Frelser. Fordi hans eget virke nærmet seg slutten, lærte han opp sine disipler til å se hen til Jesus og følge ham som Den store lærer. Johannes' liv var fylt av sorg og selvfornektelse. Han forkynte Jesu første komme, men fikk ikke være vitne til hans mirakler og glede seg over den kraften som ble åpenbart ved ham. Da Jesus begynte sin lærergjerning, visste Johannes at han selv måtte dø. Hans røst ble sjelden hørt, bortsett fra i ødemarken. Han levde et ensomt liv. Han hadde ingen omgang med sin fars familie og var avskåret fra gleden av å være sammnen med den. Han hadde forlatt den for å oppfylle sitt kall. Store menneskemasser forlot de travle byene og tettstedene og kom i flokker til ødemarken, for å høre budskapet fra denne forunderlige profeten. Johannes la øksen ved roten av treet. Han fordømte synd uten frykt for konsekvensene og beredte veien for Guds lam.

Johannes' mektige og skarpe vitnesbyrd gjorde inntrykk på Herodes. Med dyp interesse spurte han hva han måtte gjøre for å bli en av hans disipler. Johannes kjente til det faktum at han var i ferd med å gifte seg med sin brors kone, mens hennes ektemann fremdeles levde. SamvittighetsfulIt fortalte han Herodes at dette ikke var lovlig. Men Herodes var ikke villig til å forsake noe. Han giftet seg med sin brors kone. På grunn av hennes innflytelse arresterte han Johannes og puttet ham i fengsel, riktignok i den hensikt å sette ham fri igjen. Mens han var innesperret der, hørte Johannes gjennom sine disipler om Jesu mektige gjerninger. Han var selv forhindret fra å høre hans nådige ord, men hans disipler gjenfortalte dem og trøstet ham med det de hadde hørt. Snart etter ble Johannes halshugget etter påskyndelse fra Herodes hustru. Jeg så at den ringeste disippel, som fulgte Jesus og ble vitne til hans mirakler og hørte de trøstende ordene som falt fra hans lepper, var større enn døperen Johannes. Det vil si, de var mer opphøyd og æret og hadde større gleder i livet.

Johannes kom i Elias' ånd og kraft for å kunngjøre Jesu første komme. Jeg ble vist at Johannes representerte dem som i de siste dager vil gå ut i Elias' ånd og kraft for å forkynne vredens dag og Jesu annet komme.

Etter at Jesus var døpt i Jordan, ble han ledet av Den Hellige Ånd ut i ørkenen for å la seg friste av djevelen. Den Hellige Ånd hadde forberedt ham på disse sterke fristelser. I førti dager fristet Satan ham, og i alle disse dagene spiste han ikke noe. Omgivelsene var ugjestmilde og frastøtende for den menneskelige natur. Han var omgitt av ville dyr og djevelen på et øde, ensomt sted. Guds Sønn var blek og avmagret på grunn av fastingen og lidelsene. Men hans kurs var staket ut. Han måtte fullføre den oppgaven han var kommet for å gjøre.

Satan utnyttet Guds Sønns lidelser og gjorde seg rede til å utsette ham for en mangfoldighet av fristelser i håp om å seire over ham, fordi han hadde ydmyket seg til å bli et menneske. Satan kom med denne fristelsen: "Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød!" Han fristet Jesus til å nedlate seg til å gi ham bevis for at han var Messias ved å gjøre bruk av sin guddommelige kraft. Jesus svarte mildt: "Det står skrevet Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn."Matt.4,3.4.

Satan forsøkte å få i stand en diskusjon om hvorvidt han var Guds Sønn. Han henviste til hans svake, lidende tilstand og skrøt påståelig at han var sterkere enn Jesus. Men de ordene som hadde lydt fra himmelen: "Dette er min Sønn, den elskede! I ham har Jeg velbehag." Matt.3,17, var tilstrekkelige til å holde Jesus oppe under alle lidelser. Jeg så at Kristus ikke hadde som oppgave å overbevise Satan om sin makt eller at han var verdens Frelser. Satan hadde tilstrekkelig bevis på Guds Sønns opphøyde stilling og autoritet. Hans uvilje mot å underordne seg Kristi autoritet hadde stengt ham ute fra himmelen.

For å vise sin makt, tok Satan Jesus med til Jerusalem og satte ham på et av spirene på templet. Der ble han fristet til å bevise at han var Guds Sønn ved å kaste seg ned fra denne svimlende høyden. Satan siterte det inspirerte ord: "Han skal gi sine engler befaling om deg, og de skal bære deg på hendene, for at du ikke skal støte din fot mot noen stein." Jesus svarte ham og sa: "Det står også skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud." Matt.4,6.7. Satan ønsket å få Jesus til å trekke veksler på sin Fars barmhjertighet og risikere livet før han hadde fullført sin misjon. Han hadde håpet at frelsesplanen ville mislykkes, men planen var altfor grunnfestet til at Satan kunne kullkaste eller hindre den.

Kristus er alle kristnes eksempel. Når de blir fristet, eller når det blir reist tvil om deres rettigheter, bør de bære det tålmodig. De burde ikke føle at de har rett til å påkalle Herren for å få ham til å vise sin makt for at de kan seire over sine fiender, hvis ikke Gud direkte kan bli æret og herliggjort ved dette. Hvis Jesus hadde kastet seg ned fra templets spir, så ville det ikke haherliggjort hans Far, for ingen ville ha vært vitne til hendelsen bortsett fra Satan og Guds engler. Det hadde vært å friste Herren og demonstrere sin makt ovenfor hans bitreste fiende. Det ville ha vært å gi etter for den fienden som Jesus hadde kommet for å overvinne.

"Og djevelen tok ham opp på et meget høyt fjell, og viste ham på et øyeblikk alle verdens kongeriker. Og djevelen sa til ham: All denne makten vil jeg gi deg, og deres herlighet, for dem er overgitt til meg. Og jeg kan gi det til hvem jeg vil. Hvis du derfor vil tilbe meg skal alt dette bli ditt. Jesus svarte og sa til ham: Bort fra meg Satan! For det er skrevet: Herren din Gud skal du tilbe og ham alene skal du tjene." Matt. 4,8-10. (eng.overs.)

Satan viste Jesus verdens kongeriker i deres mest fordelaktige lys. Hvis Jesus ville tilbe ham der, tilbød han seg å gi avkall på sitt krav på jordens riker. Hvis frelsesplanen ble gjennomført ved at Jesus døde for å frelse menneskeheten, visste Satan at hans egen makt ville bli begrenset og til slutt tatt fra ham. Til sist ville han bli tilintetgjort. Derfor var det hans nøye gjennomtenkte plan å forhindre, hvis mulig, fullbyrdelsen av den store gjerning som Guds Sønn hadde begynt. Hvis planen for menneskehetens forløsning skulle mislykkes, ville Satan få beholde det kongeriket som han gjorde krav på. Og hvis han kunne nå dette målet, smigret han seg selv med at han ville regjere i opposisjon til himmelens Gud.

Satan hoverte da Jesus la bort sin makt og herlighet og forlot himmelen. Han trodde da at Guds Sønn var overgitt i hans makt. Det var så lett å friste det hellige paret i Eden, og han håpet ved sin sataniske makt og list å kunne overvinne selv Guds Sønn. På denne måten ville han redde sitt liv og sitt kongerike. Hvis han kunne friste Jesus til å avvike fra sin Fars vilje, hadde han nådd sitt mål. Men Jesus møtte fristeren med denne irettesettelsen: "Bort fra meg, Satan!" Matt, 4,10. Han ville bare bøye seg for sin Far. Satan gjorde krav på jorden som sin og hentydet ovenfor Jesus at han kunne bli spart for alle sine lidelser. Han behøvde ikke å dø for å få denne verdens riker i eie. Hvis han bare ville tilbe ham ville han få alle jordens riker og æren av å regjere over dem. Men Jesus var urokkelig.'Han visste at det ville komme en tid da han med sitt eget liv ville kjøpe tilbake riket fra Satan, og at alle i himmelen og på jorden ville underordne seg ham. Han valgte et liv i lidelse og en pinefull død. Det var den veien Faderen ønsket han skulle vandre for å bli den rettmessige arvingen til jordens riker, for å ta dem i evig besittelse. Satan vil også bli overgitt i hans hender og vil selv måtte dø, for aldri mere å plage Jesus eller de hellige i herligheten.

neste kapitel