Det er et godt land kapitel 38. Fra side 113.     Fra side 161 i den engelske utgave.tilbake

Forklarelsen

Disiplenes tro ble kraftig styrket på forklareIsens berg, da de fikk se Jesu herlighet og hørte røsten fra himmelen som vitnet om hans guddommelige karakter. Gud valgte å gi Jesu følgesvenner et bevis på at han var den lovede Messias, slik at de i sin bitre sorg og skuffelse over hans korsfestelse ikke fullstendig skulle gi avkall på sin overbevisning. Ved forklarelsen sendte Herren Moses og Elias for å tale med Jesus om hans lidelse og død. Isteden for å sende engler til å tale med sin Sønn, valgte Gud slike som selv hadde gjennomgått jordiske prøvelser.

Elias hadde vandret med Gud. Hans gjerning hadde vært tung og vanskelig, for Herren hadde gjennom ham fordømt Israels synder. Elias var en Guds profet. Allikevel var han tvunget til å flykte fra sted til sted for å berge livet. Hans egen nasjon jaget ham som et vilt dyr for å drepe ham. Men Gud tok ham opp til seg. Engler bar ham i herlighet og triumf opp til himmelen.

Moses var større enn noen som hadde levd før ham. Gud hadde vist ham stor ære, idet han hadde hatt den forrett å tale med Herren ansikt til ansikt, som et menneske taler med en venn. Han fikk se det skinnende lyset og den strålende herligheten som omhyller Faderen. Ved Moses befridde Herren Israels barn fra egyptisk fangenskap. Moses var en megler for sitt folk og stod ofte mellom dem og Guds vrede. Da Herrens vrede ble kraftig opptent mot Israel for deres vantro, deres klager og deres store synder; ble Moses' kjærlighet til dem satt på prøve. Gud foreslo å tilintetgjøre dem og gjøre en mektig nasjon av ham. Moses viste sin kjærlighet til Israel ved sin inntrengende forbønn for dem. I sin nød ba han Gud om å vende seg bort fra sin vrede og tilgi Israel, eller å stryke hans navn ut av sin bok.

Da Israel knurret mot Gud og mot Moses fordi de ikke hadde vann, anklaget de ham for å føre dem bort for å drepe dem og deres barn. Gud hørte klagene deres og ba Moses tale til stenen, så folket kunne få vann. Moses slo på stenen i vrede og tok æren til seg selv. Den stadige egenrådigheten og klagingen fra Israels barn hadde påført ham den dypeste sorg. Et lite øyeblikk glemte han hvor meget Herren hadde båret over med dem, og at deres klager ikke var rettet mot ham selv, men mot Gud. Han tenkte bare på seg selv, hvor dypt han var forurettet og hvor liten takknemlighet de viste til gjengjeld for hans dype kjærlighet til dem.

Det var Guds plan at han ofte skulle bringe sitt folk i vanskeligheter og ved sin kraft frelse dem i deres nød. De skulle bli klar over hans kjærlighet og omsorg for dem. På denne maten kunne de bli ledet til å tjene og ære ham. Men Moses hadde unnlatt å ære Gud og lovprise hans navn i folkets påhør, så de kunne forherlige ham. Derved brakte han Herrens mishag over seg selv.

Da Moses kom ned fra fjellet med de to stentavlene og så Israel tilbe gullkalven, flammet hans vrede sterkt opp, og han kastet stentavlene ned og knuste dem. Jeg så at Moses ikke syndet ved a gjøre dette. Han var harm på Guds vegne, nidkjær for hans ære. Men da han gav etter for sitt hjertes naturlige følelser og selv tok den ære som tilkommer Gud, syndet han. På grunn av denne synden tillot ikke Gud ham å gå inn i Kanaans land.

Satan hadde forsøkt å finne noe å anklage Moses for overfor englene. Han frydet seg over at det lykkes å forlede ham til å mishage Gud. Han fortalte englene at han også kunne overvinne verdens Frelser når han skulle komme for å frikjøpe menneskene. På grunn av denne overtredelsen kom Moses inn under Satans herredømme - døden. Hadde han forblitt trofast, ville Herren ha brakt ham til Det lovede land og tatt ham opp til himmelen uten å smake døden. Moses døde, men Mikael kom ned og vekket ham til livet før legemet hadde forråtnet. Satan forsøkte å holde på legemet. Han hevdet at det var hans, men Mikael vekket Moses opp og tok ham til himmelen. Satan anklaget Gud i harde ordelag og fordømte ham som urettferdig, fordi han tillot at byttet hans ble tatt fra ham. Men Kristus irettesatte ikke sin motstander, selv om det var på grunn av hans fristelse at Guds tjener hadde falt. Han henviste ham saktmodig til sin Far, idet han sa: "Herren refse deg, Satan!" Sak.3,2.

Jesus hadde fortalt sine disipler at noen av dem som var sammen med ham ikke skulle se døden før de hadde sett Guds rike komme med kraft. Ved forklarelsen ble dette løftet oppfylt. Der ble Jesu ansikt forvandlet og skinte som solen. Klærne hans ble strålende hvite. Moses var til stede som en representant for dem som vil bli vekket opp fra de døde ved Jesu annet komme. Og Elias, som ble tatt opp uten å se døden, representerte dem som vil bli forvandlet til udødelighet ved Jesu annet komme og vil bli tatt opp til himmelen uten å smake døden. Disiplene så med undring og frykt på Jesu majestetiske skikkelse og på skyen som hvilte over dem. De hørte Guds røst i forferdelig majestet si: "Dette er min Sønn, den elskede! I ham har jeg velbehag. Hør ham!" Matt.17,5.

neste kapitel