Det er et godt land kapitel 54. Fra side 168.     Fra side 229 i den engelske utgave.tilbake

William Miller

Gud sendte sin engel for å påvirke hjertet til en bonde som ikke hadde trodd på Bibelen tidligere, for å motivere ham til å granske profetiene. Guds engler avla mange besøk hos denne utvalgte tjeneren, for å veilede hans sinn og åpenbare for hans forstand de profetier som alltid hadde vært uforståelige for Guds folk. Han fikk begynnelsen på sannhetens lenke og ble ledet til å søke etter bindeledd for bindeledd, helt til han med undring og beundring betraktet Guds ord. Hva han så var en fullkommen lenke av sannheter. Dette Ordet, som han hadde sett på som uinspirert, åpnet seg for hans forstand i all sin skjønnhet og herlighet. Han så at en del av Skriften forklarte en annen. Når et skriftsted var uforståelig for ham, fant han forklaringen på det i en annen del av Ordet. Han betraktet det hellige Guds ord med glede og med den dypeste respekt og ærefrykt.

Mens profetiene åpnet seg for ham, så han at jordens innbyggere levde under de avsluttende begivenheter i jordens historie, uten at de var klar over det. Han betraktet kirkesamfunnene og så at de var fordervet. De hadde vendt sin kjærlighet bort fra Jesus og til verden. De søkte verdslig ære, isteden for den ære som kommer ovenfra. De traktet etter verdens rikdommer, isteden for å legge seg opp skatter i himmelen. Overalt så han hykleri, mørke og død. Hans ånd ble vekket opp. Gud befalte ham å forlate sin gård, som han befalte Elisa å forlate sin okse og sin jord for å følge etter Elias. Skjelvende begynte William Miller å åpne Guds rikes mysterier for folk og førte sine tilhørere ned gjennom profetiene til Kristi annet komme. Ved hver ny utleggelse vant han styrke. Som døperen Johannes forkynte Jesu første komme og beredet veien for ham, på samme måte kunngjorde William MilIer og de som senere sluttet seg til ham, Guds Sønns annet komme.

Jeg ble ført tilbake til disiplenes dager og ble vist at Gud hadde en særskilt oppgave for den elskelige Johannes. Satan var fast bestemt på å forhindre den. Han påvirket sine tjenere til å drepe Johannes. Men Gud sendte sin engel og bevarte Johannes på en vidunderlig måte. Alle som var vitne til Guds mektige kraft ved å redde Johannes' liv, undret seg, og mange ble overbevist om at Gud var med ham, og at det vitnesbyrdet han forkynte om Jesus var sant. De som forsøkte å drepe ham, turde ikke forsøke å ta livet hans på nytt, og han fikk fortsette å lide for Jesu navns skyld. Hans fiender vitnet falskt mot ham, og kort tid etter ble han forvist til en øde øy. Herren sendte sin engel dit for å vise ham de begivenheter som ville finne sted på jorden og tilstanden i menigheten ned til endens tid - dens frafall og den stillingen den måtte oppnå hvis den skulle behage Gud og til sist vinne seier.

Den himmelske engelen som kom til Johannes, var majestetisk .Ansiktet hans strålte av Guds blendende herlighet. Han åpenbarte for Johannes store og mektige hendelser i Guds menighets historie og viste ham de farlige konflikter som Kristi etterfølgere måtte gå gjennom. Johannes så dem gå gjennom harde prøvelser, gjort hvite og prøvet og til sist som seiersvinnere, herlig frelst i Guds rike. Engelens ansikt strålte mer og mer av glede og var usedvanlig herlig, mens han viste Johannes Guds menighets endelige seier. Da apostelen så menighetens endelige seier ble han så revet med av dette herlige skuet at han glemte seg, og i dyp ærbødighet og ærefrykt falt han ned for engelen for å tilbe ham. Den himmelske budbærer løftet ham øyeblikkelig opp og irettesatte ham mildt og sa: "Vokt deg for det! Jeg er din og dine brødres medtjener, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe! For Jesu vitnesbyrd er profetordets ånd." Åp.19,10. Deretter viste engelen Johannes Den himmelske stad med all dens glans og blendende herlighet. Han ble så henrykt og overveldet at han glemte engelens irettesettelse. Ennå en gang falt han ned for å tilbe ham. Igjen ble han mildt irettesatt: "Vokt deg for det! Jeg er medtjener med deg og dine brødre profetene, og med dem som tar vare på ordene i denne bok. Gud skal du tilbe!" Åp.22,9.

Predikanter og lekfolk har betraktet Åpenbaringsboken som en mystisk bok, av mindre betydning enn andre bøker i Den hellige skrift.

Men jeg så at denne boken virkelig er en åpenbaring, som er gitt til særlig nytte for dem som kommer til å leve i de siste dager, for å hjelpe dem til å forstå sin sanne stilling og sin plikt. Gud ledet William MilIers tanker til profetiene, og gav ham stort lys over Åpenbaringsboken. .

Hvis synene i Daniels bok var blitt forstått, ville menneskene også bedre ha forstått Johannes' syner. Men da tiden var inne, veiledet Gud sin utvalgte tjener, som med klarhet og i Den Hellige Ånds kraft åpnet profetiene. Han påviste likheten mellom Daniels og Johannes' syner med andre deler av Bibelen. William MiIler skapte forståelse i menneskenes hjerter for de hellige, fryktelige advarslene i Guds ord, for at de skulle forberede seg til Menneskesønnens komme. En dyp og alvorlig overbevisning kom over dem som hørte ham. Prester og lekfolk, syndere og vantro, vendte seg til Herren og gjorde seg rede til å bestå i dommen.

Guds engler var med William MiIler i hans gjerning. Han var urokkelig, uforferdet og forkynte fryktløst det budskapet som var betrodd ham. En ugudelig og kold verden og en verdslig menighet inspirerte ham og vekket opp hans slumrende krefter. Det fikk ham til villig å holde ut slit, savn og lidelser. Han møtte motstand fra de bekjennende kristne og fra verden og ble plaget av Satan og hans engler. Men han holdt ikke opp med å forkynne det evige evangelium hvor han enn ble invitert, så ropet lød fjernt og nært:"Frykt Gud og gi ham ære! For timen for hans dom er kommet "Åp 14 ,7.

neste kapitel