Det er et godt land kapitel 60. Fra side 190.     Fra side 254 i den engelske utgave.tilbake

Den tredje engels budskap

Da Jesus avsluttet sin tjeneste i Det hellige gikk han inn i det Allerhelligste. Mens han stod foran arken som inneholder Guds lov, sendte han en annen mektig engel med et tredje budskap til verden. En pergamentrull ble overrakt i engelens hånd. Han steg ned til jorden i kraft og majestet og forkynte den mest fryktinngytende advarsel som noensinne er gitt til mennesker. Hensikten med budskapet var å vekke opp Guds folk, ved å vise dem hvilken tid fylt av angst og prøvelser som lå foran dem. Engelen sa: "De vil komme i nær kamp med dyret og dets bilde. Deres eneste håp for å oppnå evig liv er å forbli urokkelig. Selv om de risikerer livet sitt, må de holde fast ved sannheten." Den tredje engel avsluttet sitt budskap slik: "Heri består de helliges tålmodighet, de som holder fast ved Guds bud og Jesu tro." Åp.14,12. Mens han gjentok disse ordene, pekte han mot den himmelske helligdom. Tankene til alle som tar imot dette budskapet blir ledet til det Aller-helligste, hvor Jesus står foran arken og går i en siste forbønn for alle dem som det ennå er tilgivelse for, og for dem som i uvitenhet har brutt Guds lov. Denne forsoningen blir gjort for de rettferdige døde så vel som for de rettferdige levende. Den omfatter alle som døde i troen på Jesus, og som i uvitenhet har syndet mot Guds lov og overtrådt dens forskrifter, fordi de ikke hadde fått lyset om Guds bud.

Etter at Jesus åpnet døren inn til det Aller-helligste, kom lyset om sabbaten. Guds folk ble satt på prøve som Israels barn i gammel tid, for å se om de ville holde Guds lov. Jeg så den tredje engel peke mot himmelen, for å vise dem som var blitt skuffet veien til det Aller-helligste i den himmelske helligdom. Når de i tro går inn i det Aller-helligste, finner de Jesus igjen, og det gir dem nytt håp og glede. Jeg så dem ta et tilbakeblikk på fortiden, fra forkynnelsen av Jesu annet komme og frem til profetisk tid utløp i 1844. De får forklaringen på hvorfor de ble skuffet og blir fylt av glede og visshet. Den tredje engel har kastet lys over fortiden, nåtiden og fremtiden, og de forstår at Gud virkelig har ledet dem ved sitt underfulle forsyn:

Det ble fremstilt for meg som om levningen fulgte Jesus inn i det Aller-helligste og fikk se arken og nådestolen. De ble overveldet av hvor vakkert det var der. Jesus åpnet lokket på arken, og se: Stentavlerne hvor de ti bud er skrevet! De leser nedover de levende bokstavene, men rykker skjelvende tilbake når de ser det fjerde budet blant de ti hellige forskriftene, det som skinner med et sterkere lys enn de andre ni. De ser en glorie av herlighet rundt det. Det står ikke noe der om at sabbaten er avskaffet eller endret til den første dag i uken. Budet lyder som da det ble uttalt ved Guds røst i høytidlig og formidabel storslagenhet på fjellet, mens lyn glimtet og torden rullet. Det er det samme som da det ble skrevet med hans egen finger på stentavlene: "Seks dager skal du arbeide og gjøre all din gjerning. Men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud." 2.Mos.20,9.10. De er fulle av undring over hvor godt de ti bud er tatt hånd om. De ser at de er plassert tett ved siden av Jehova, skjermet og beskyttet av hans hellighet. De ser at de har brutt det fjerde av de ti budene og har helligholdt en dag som er innstiftet av hedninger og papister, isteden for den dagen som Jehova har helliget. De ydmyker seg for Gud og sørger over sine overtredelser.

Jeg så det røk av røkelseskaret da Jesus ofret deres bekjennelser og bønner til Faderen. Og mens den steg opp, hvilte et strålende lys over Jesus og nådestolen. De alvorstyngede, bedende, som var bekymret fordi de hadde oppdaget at de var overtredere av Guds lov, ble velsignet, og deres ansikter lyste opp fulle av håp og glede. De sluttet seg til den tredje engel, og hevet røsten for å forkynne den alvorlige advarselen. Til å begynne med var det få som tok i mot den. Allikevel fortsatte de trofast å forkynne budskapet med kraft. Da så jeg at mange tok imot den tredje engels budskap og sluttet seg til dem som først hadde gitt advarselen. De æret Gud ved å holde hans hellige hviledag.

Mange som tok imot den tredje engels budskap. hadde ikke hatt en erfaring i de foregående budskapene. Satan visste dette og hans onde blikk var over dem for å overvinne dem. Men den tredje engel viste dem til det Aller-helligste, og de som hadde hatt en erfaring i de foregående budskapene, viste dem veien til den himmelske helligdom. Mange så de fullkomne sannheter som var lenket sammen i den tredje engels budskap. De tok med glede imot dem i riktig rekkefølge, og fulgte Jesus ved tro inn i den himmelske helligdom. Disse budskapene ble vist meg å være et anker for Guds folk. De som forstår og tar imot dem, vil bli bevart fra å bli feid bort av Satans mange villfarelser.

Etter den store skuffelsen i 1844 var Satan og hans engler travelt opptatt med å undergrave troen til dem som hadde tatt imot budskapene. Han påvirket sinnet til personer som hadde vært med under budskapene. og som gav skinn av å være ydmyke. Noen sa at oppfyllelsen av det første og annet budskap lå i fremtiden, mens andre hevdet at de lå langt tilbake i fortiden og ble oppfylt da. Disse fikk innflytelse over de uerfarne og svekket troen deres. Noen studerte Bibelen for å finne holdepunkter for særegne trospunkter uavhengig av de andre. Satan triumferte i alt dette. For han visste at han kunne få innflytelse over alle som gav avkall på ankerfestene. Han lokket dem inn i villfarelser så de drev omkring med vinden fra forskjellige doktriner. Mange som hadde vært vitne til det første og annet budskap, fornektet dem nå. Det skapte splittelse og forvirring i rekkene.

Min oppmerksomhet ble vendt mot William Miller. Han så forvirret ut og var tynget av engstelse og bekymring for sitt folk. Den gruppen som hadde vært så full av samhørighet og kjærlighet i 1844, var i ferd med å miste sin kjærlighet. De opponerte mot hverandre og henfalt i en kald, frafallen tilstand. Da han så dette, tappet sorgen ham for krefter. Jeg så ledende menn som voktet på ham av frykt for at han skulle ta imot den tredje engels budskap og Guds bud. Da han ville strekke seg mot lyset fra himmelen, sørget disse mennene for å vende tankene hans bort fra det.

Menneskers innflytelse ble brukt for å holde ham i mørket. De hindret ham fra å gjøre sin innflytelse gjeldende overfor dem som stod imot sannheten. Til slutt hevet William Miller sin røst mot lyset fra himmelen. Han sviktet ved at han ikke tok imot budskapet, som helt og fullt ville ha forklart skuffelsen, og kastet et herlig lys over fortiden. Dette ville ha gitt ham ny kraft, nytt håp og fått ham til å ære Gud. Han støttet seg til menneskers visdom isteden for til den guddommelige. Men fordi han var nedslitt etter et strevsomt virke i sin Mesters tjeneste og en gammel mann, var han ikke så ansvarlig som dem som hindret ham fra å ta imot sannheten. De er ansvarlige, synden hviler på dem.

Hvis William Miller hadde kunnet se lys i det tredje budskapet, ville mange ting som da så dunkle og uforståelige ut for ham, ha blitt klare. Men hans brødre la for dagen en så dyp kjærlighet og interesse for ham at han ikke kunne vende dem ryggen. Hans hjerte helte mot sannheten, men han så hvilket standpunkt hans brødre tok. De motsatte seg den. Kunne han bryte med dem som hadde stått skulder ved skulder med ham i å forkynne Jesu gjenkomst? Han tenkte at de umulig ville lede ham på villspor.

Gud tillot ham å komme inn under Satans herredømme, som er døden og skjulte ham i graven fra dem som stadig trakk han bort fra sannheten. Moses feilet da han var i ferd med å gå inn i det lovede land. På samme måte så jeg William Miller feilet da han snart var i ferd med å gå inn i det himmelske Kanaan, fordi han brukte sin innflytelse til å motarbeide sannheten. Andre ledet ham til dette. Andre må stå til regnskap for det. Men engler våker over det dyrebare støvet til denne Guds tjener, og han vil stå opp ved lyden av den siste basun.

neste kapitel