Det er et godt land kapitel 66. Fra side 209.     Fra side 277 i den engelske utgave.tilbake

Det høye rop

Jeg så engler haste frem og tilbake i himmelen, stige ned til jorden og opp igjen til himmelen, for å gjøre forberedelser til en viktig begivenhet. Deretter så jeg at en annen mektig engel fikk i oppdrag å stige ned til jorden for å forene sin røst med den tredje engel og gi kraft og styrke til hans budskap. Engelen fikk stor kraft og herlighet, og mens han steg ned ble jorden opplyst av hans herlighet. Lyset som fulgte denne engelen, skinte overalt. Han ropte med en høy, mektig røst: "Falt, falt er Babylon, den store! Den er blitt et tilholdssted for onde ånder - et fengsel for hver uren ånd, og et fengsel for hver uren og hatetfugl." Åp.18,2. Budskapet om Babylons fall som ble gitt av den annen engel, blir gjentatt, med tilføyelse av de fordervelser som er kommet inn i menighetene siden 1844. Denne engelens budskap kommer i riktig tid til å forene seg med den siste store gjerningen til den tredje engels budskap, mens det stiger til et høyt rop. På denne måten blir Guds folk gjort rede til å stå i prøvelsens stund, som er like foran dem. Jeg så et stort lys hvile over dem, og de samlet seg for fryktløst å forkynne den tredje engels budskap.

Engler ble sendt for å hjelpe den mektige engelen fra himmelen, og jeg hørte røster som syntes å komme fra alle retninger: "Kom ut fra henne, mitt folk! forat dere ikke skal ha del i hennes synder, og for at dere ikke skal få del i hennes plager. For hennes synder når like til himmelen, og Gud har kommet i hu hennes urettferdige gjerninger." Åp.18,4.5. Dette budskapet så ut til å bli gitt som en tillegg til det tredje budskapet, og sluttet seg til det som midnattsropet sluttet seg til den annen engels budskap i 1844. Guds herlighet hvilte over de tålmodige, ventende heIlige. Fryktløst gav de den siste alvorlige advarsel, forkynte Babylons fall og kalte Guds folk ut fra henne, så de kunne unnslippe hennes fryktelige skjebne.

Lyset som skinte på dem som ventet på Jesu komme, spredte seg over alt. De mennesker i menighetene som hadde litt lys, og som ikke hadde hørt og avvist de tre budskaper, fulgte kallet og forlot de falne menigheter. Mange hadde kommet til skjells år og alder siden disse budskaper først ble gitt. Lyset opplyste deres forstand, og de hadde det privilegium å kunne velge mellom liv og død. Noen valgte livet og stilte seg sammen med dem som. ventet på sin Herre, og som holdt alle hans bud. Det tredje budskapet gjorde sin virkning. Det testet alle mennesker, og de dyrebare sjeler ble kalt ut fra de religiøse trossamfunn. En uimotståelig kraft beveget de oppriktige. Åpenbarelsen av Guds kraft skapte frykt blant deres vantro slektninger og venner, og la bånd på dem. De turde ikke, og hadde heller ikke makt til, å hindre dem som følte Guds Ånd virke i seg. Det siste kall ble til og med rettet til de stakkars slaver, og de fromme blant dem stemte i en henrykt sang ved utsikten til en lykkelig befrielse. Deres herrer kunne ikke hindre dem. Frykt og overraskelse gjorde dem tause. Mektige mirakler ble utført, de syke ble helbredet, og tegn og under fulgte de troende. Gud var med dem, og hver hellig fulgte sin samvittighets overbevisning uten frykt for konsekvensene og forente seg med dem som holdt alle Guds bud. Med kraft forkynte de den tredje engels budskap overalt. Jeg så at dette budskapet vil avsluttes med en kraft og styrke som langt overgår midnattsropet.

Utstyrt med kraft fra det høye og med strålende ansikter, skinnende av hellig innvielse, gikk Guds tjenere ut og forkynte det himmelske budskapet. Mennesker som var spredt rundt om i de religiøse trossamfunn besvarte kallet, og de dyrebare sjeler ble skyndsomt brakt ut av de dødsdømte menigheter, slik Lot hastig ble brakt ut av Sodoma før tilintetgjørelsen. Guds folk ble styrket av den sterke herlighet som i overflod hvilte over dem, og gjorde dem i stand til å holde ut denne prøvelsens stund. Fra alle kanter hørte jeg en mangfold av stemmer som sa: "Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder Guds bud og Jesu tro." Åp.14, 12. (eng.overs.) I

neste kapitel