Trengselstiden

(214)Jeg så de hellige forlate byer og landsbyer og slutte seg sammen i grupper. De slo seg ned på de mest avsidesliggende steder. Engler sørget for at de fikk mat og vann, mens de ugudelige led av sult og tørst. Deretter så jeg jordens ledende menn rådføre seg med hverandre. Satan og hans engler var aktive rundt dem. Jeg så et skriv, med kopier, som ble spredt ut over forskjellige deler av landet. Det gav ordre om at såfremt de hellige ikke ville avstå fra sin merkelige tro, gi opp sabbaten og holde den første dagen i uken, så kunne folk ta livet av dem etter en bestemt dato. Men i denne prøvelsens time var de hellige rolige og behersket. De hadde tillit til Gud og støttet seg til hans løfte om at en utvei ville bli gjort i stand for dem. Noen steder angrep de ugudelige de hellige for å drepe dem før befalingen trådte i kraft, men engler i skikkelse av soldater forsvarte dem. Satan ønsket å få det privilegium å drepe den Allmektiges hellige. Men Jesus ba sine engler om å holde vakt over dem. Gud ville bli æret ved å inngå en pakt med dem som hadde holdt hans lov i påsyn av de vantro som levde rundt dem. Og Jesus ville bli æret ved å kunne ta opp til himmelen dem, som så lenge og trofast hadde ventet og sett frem til hans komme, uten at de så døden. rett

(214)Snart så jeg at de hellige var utsatt for store mentale påkjenninger. De så ut til å være omringet av jordens ugudelige innbyggere. Alle var imot dem. Noen begynte å frykte for at Gud allikevel hadde overlatt dem til å omkomme ved de ugudeliges hånd. Men hvis øynene deres kunne ha blitt åpnet, ville de sett at de var omgitt av Guds engler. Bak englene stod en mengde rasende, ugudelige mennesker og deretter en mengde av onde engler, som oppmuntret de ugudelige til å drepe de hellige. Men førde kunne nå frem til Guds folk, måtte de ugudelige først passere gruppen av mektige, hellige engler. Dette var umulig. Guds englene tvang dem tilbake, og de onde engler som presset på dem, vek bakover. rett

(215)For de hellige var dette en tid full av frykt og angst. Dag og natt bønnfalt de Gud om å bli befridd. Etter alt å dømme var det ikke noen mulighet å unnslippe. De ugudelige hadde allerede begynt å triumfere og ropte: "Hvorfor befrir ikke deres Gud dere ut av våre hender? Hvorfor drar dere ikke opp til himmelen og redder dere?" Men de hellige enset dem ikke. Som Jakob, kjempet de med Gud. Englene lengtet etter å befri dem, men de måtte vente litt til. Guds folk måtte tømme begeret og døpes med dåpen. Trofast mot sin oppgave fortsatte englene sitt vakthold. Gud ville ikke tillate at hans navn ble utsatt for nedsettende omtale blant hedningene. Tiden var nesten inne da han skulle åpenbare sin mektige kraft og befri sine hellige. For sitt navns skyld ville han befri enhver som tålmodig hadde ventet på ham, og som var oppskrevet i livets bok. rett

(215)Jeg ble vist den trofaste Noah. Da regnet øste ned og flommen kom, hadde Noah og hans familie gått inn i arken, og Gud hadde lukket dem inne. Noah hadde trofast advart innbyggerne i den gamle verden. Men de hadde spottet og hånt ham. Mens vannet steg på jorden og den ene etter den andre druknet, så de arken som de hadde gjort narr av. Den fløt trygt på vannet og bevarte den trofaste Noah og hans familie. På samme måte så jeg at Guds folk vil bli befridd, de som trofast advarer verden om hans kommende vrede. Gud vil ikke tillate at de ugudelige dreper dem som venter på forvandlingen, og som ikke vil bøye seg for dyrets befaling eller ta dets merke. Jeg så at hvis de ugudelige hadde fått lov til å dreper de hellige, ville Satan og alle hans engler og alle som hater Gud, gledet seg. Å, hvilken triumf ville det ikke være for hans sataniske majestet, i den siste avsluttende kampen, å få makt over dem som så lenge hadde ventet på ham som de elsket! De som har spottet tanken på at de hellige vil fare opp til himmelen, vil få se Guds omsorg for sitt folk og bli vitne til deres mektige befrielse. rett

(216)Da de hellige forlot byer og landsbyer, ble de forfulgt av de ugudelige som prøvde å drepe dem. Men sverdene som ble løftet for å drepe Guds folk, knakk og falt kraftløse som strå. Guds engler beskyttet de hellige. De bønnfalt Gud dag og natt om å bli befridd, og deres rop kom opp for Herren. rett

neste kapitel